Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opdrageren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ae
Enhver opdrager samler sig efter hvert en hel del! er-
faringer om barn. Han hører om iakttagelser andre har
gjort, og han kan også i skjønnlitteraturen finne avsnitt
som gir ham en dypere forståelse av barn (Bjørnson,
Sivle, Sigurd Hoel o. fl.). Men den kunnskap man
får på disse måter, er mere eller mindre tilfeldig og en-
sidig. Imidlertid har videnskapsmenn og skolefolk i de si-
ste halvhundre år utført et stort arbeide for å utforske
barnenaturen på en sikker og allsidig måte (barnepsyko-
logien). Denne unge videnskapsgren kan allerede peke på
mange resultater som er viktige for opdrageren; enkelte
av dem var helt ukjent for en menneskealder siden.
Et av de viktigste av barnepsykologiens resultater er
at barn utvikler sig på sin egen måte, efter sine egne lo-
ver. Fantasien f. eks. er meget livlig i de første barneår,
mens tenkeevnen utvikler sig langsomt. I det hele er et
barn ikke et vesen som har mindre tenkeevne, fantasi, vilje
osv. enn en voksen, i forhold til alderen; barnet er m. a.
o. ikke en mindre utgave av en voksen. Opdrageren må
derfor prøve å se på barnets handlinger med barnets øine
(«vom Kinde aus<). Nogen småbarn, som både var godt
begavet og snilde, fikk en dag tak i en stor flue, som de
rev vingene av og derpå begrov levende i en liten sand-
haug. Hvis en voksen gjorde noget slikt, vilde man ikke
være i tvil om at han var grusom; men disse barn forstod
ennu ikke at de voldte fluen smerte; de handlet som de
gjorde, ledet av sin virksomhetstrang og sin fantasi. (Om
virkelig grusomhet hos barn se senere.)
Når man straffer et barn, og det blir rasende og ill-
skriker, sier man det reagerer på straffen med raseri og
skrik. De fleste barn som får ros og opmuntring, reagerer
med å vise større flid enn før; et barn som blir knepet i
tyveri, reagerer med skamfullhet eller tross osv. I de fle-
ste tilfelle er det lett å finne forklaringen på barnets re-
aksjoner; men en opdrager som har liten erfaring eller
lite kjennskap til barnepsykologi, kan ofte ta feil når han
opgjør sig en mening om grunnen til et barns handlinger.
Hvordan et menneske i det store og hele er, betegner
man ved ordet personlighet. Det er ens personlighet, ens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
