Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Viljeliv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EE
stadighet sterkt, hos andre svakt, hos atter andre veksler
det med perioder da initiativet er sterkt, og perioder da
det er svakt. Årsaken til de sistnevnte er oftest underer-
næring, for lite søvn, sygdom eller motgang.
Den sum av initiativ som man har fått ved arv, er av-
gjørende for hvor sterke og varige ens interesser er.
Hvad man interesserer sig for, avhenger derimot mest av
de spesielle anlegg. I flid (abeidsvilje) er allerede ganske
unge barn meget forskjellige. Dette har ikke noget med
intelligens å gjøre; mange åndssvake er arbeidsvillige.
Hos de fleste mennesker er deres flid avhengig av arbei-
dets art, legemlig sundhet, sjelelig velbefinnende og vane.
(Se senere om Dovenskap). Holdningsløshet, svakt ini-
tiativ og liten intelligens er som oftest forenet hos ar-
beidssky og landstrykere.
Trang til å gjøre sig gjeldende. En arvet
egenskap som viser sig meget tidlig, sterkere eller sva-
kere, er trangen til å gjøre sig gjeldende (til å hevde sig,
«kjekke sig», selvfølelse, «vilje til makt»). Det er et av
kjennemerkene på sjelelig sundhet og også viktig sam-
fundsmessig sett at der er et riktig forhold mellem ens
trang til å gjøre sig gjeldende og ens dyktighet. Hvis
trangen er større enn dyktigheten, går selvfølelsen over til
selvgodhet, og det er da lett å komme i konflikt med an-
dre. («To store rummes ikke i én sekk»). I det hele er
mennesker med for store tanker om sig selv vanskelige å
ha med å gjøre. En del mennesker plages av såkalte min-
dreverdighetsfølelser. Mindreverdigheten (underlegenhe-
ten) kan være av legemlig art (mangel ved sansene, sy-
kelighet, vanskapthet o.s.v.) eller av sjelelig art (liten in-
telligens, viljesvakhet o.s.v). Ved sammenligning (jeg —
de andre; jeg som jeg er — jeg som jeg kunde være) op-
står da mindreverdighetsfølelsen. Den kan være mere el-
ler mindre bevisst, den kan være begrenset til et enkelt
område eller bre sig over hele sjelelivet. Hos almindelige,
friske barn merker man temmelig sjelden mindreverdig-
hetsfølelser. Når man f. eks. iakttar barns lek og ferd i
friminuttene og utenfor skoletiden, får man snarere det
inntrykk at selvfølelsen er stor. At så er, er også natur-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
