Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Viljeliv - Viljeopdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE
sedvanlige klasseundervisning de samme krav til alle.
Barn med meget ulike forutsetninger konkurrerer altså
med hinannen: de svaktbegavede, middels begavede og
meget begavede, barn med vesentlig praktiske anlegg og
barn med vesentlig teoretiske, barn fra et dårlig miljø og
barn fra et godt. Det er ikke til å undgå at enkelte ofte
merker at deres flid og evner ikke strekker til, og deres
naturlige trang til å hevde sig søker da på forskjellige
måter å skaffe balanse, f. eks. ved likegyldighet for skole-
arbeidet, dovenskap, fusk, skulking, ofte også ved ulydig-
het og tross. I slike tilfelle er det dobbelt viktig at lære-
ren driver arbeidet på en måte så barna gjør jevn og sik-
ker fremgang og selv merker og holder rede på sine frem-
skritt. Et barn med liten selvfølelse skal ikke sammenlig-
ne sig med de andre, men sammenligne sitt standpunkt
for en måned eller en uke siden med sitt standpunkt idag.
Når barnet da tydelig merker at det går fremover, vil det
også like sig på skolen, og hvis det er almindelig utrustet
med fasthet og initiativ, vil det vise både flid og god op-
førsel. Istedenfor å stille de samme krav til alle må altså
læreren individualisere kravene efter enhvers evner: han
må ikke kreve mere av de dårlige enn de kan makte, og
ikke for lite av de flinke.
VILJEOPDRAGELSE
Viljen styrkes ved at den brukes. Ved en planmessig
opøvelse av viljen må opdrageren stadig ha for øie de en-
kelte ledd i viljeshandlingen: Barnet må ha klart for sig
det mål som skal nåes, og de vanskeligheter som først
må overvinnes, og motivene må være sterke og passende
for barnets utviklingstrin.
For yngre barn nytter det ikke å stille op et fjernt mål;
barnet må kunne komme til et resultat ved en kortvarig
anstrengelse. Særlig gjelder dette de svaktbegavede. For
eldre barn bør målet oftest være fjernere. Sammenlign:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
