Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Moralsk opdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Te
til kommer at i en klasse med usorterte barn, f. eks. i de
aller fleste folkeskoleklasser, kan der være en del som er
holdningsløse og derfor svært lette å påvirke, og samti-
dig andre som er brutale med sterk trang til å gjøre sig
gjeldende. I slike tilfelle kan det bli en kamp mellem læ-
reren og de dårlige elementer om hvem der skal være fø-
reren. Hvis læreren da vil gjennemføre det prinsipp at
elevene selv skal lære sig disiplin, vil det ofte ende med
nederlag for ham. Derfor er det klokest at han alltid be-
gynner med å ta disiplinen i sin egen hånd. Hvis det så
viser sig at forholdene er gunstige, kan han efter hvert
mer og mer overlate det til elevene selv å holde disiplin,
både i undervisningstimene og i friminuttene. Efterat sa-
ken er forberedt ved samtaler med klassen, kan læreren gi
enkelte elever det æreshverv å passe hver sin side av sko-
lens disiplin og orden: at der er ro i spisefriminuttene, at
alle opfører sig ordentlig på lekeplassen o.s.v.; nogen har
å stelle blomstene i vinduene, andre å forestå utlånet fra
skolebiblioteket o.s.v. Disse tillitsmenn må ha både plikt
og rett til å gripe inn likeoverfor dem som forser sig, ved
å snakke til dem, men skal naturligvis aldri melde nogen
til læreren. Når dette gå bra, bør elevene selv få velge
disse tillitsmenn. De bør skifte med visse mellemrum, f.
eks. hver måned, for at flest mulig kan få øve sig i plikt-
følelse og ansvarsfølelse. Lettest er det å gjennemføre at
elevene selv holder orden i skolen, vanskeligere er det når
det gjelder disiplin, og aller vanskeligst hvis elevene også
skal ha rett til å bestemme straff for sine kamerater. En-
kelte forsøk med «helt selvstyre» er foretatt i andre land,
særlig i U. S. A. Der hvor de er løpet heldig av, har ikke
bare forholdene vært meget gunstige, men skolens leder
har vært en fremragende lærerpersonlighet.
Når et instinkt bringer et barn til å gjøre noget galt,
bør opdrageren prøve å lede instinktet i en heldigere ret-
ning. Kampinstinktet gjør at gutter gjerne vil slåss, og et
lite slagsmål (uten grusomheter) er oftest ikke noget å
gjøre vesen av. Men efter hvert skal opdrageren få den
kamplystne gutt interessert for idrett eller for kapping
med kameratene i skolearbeidet, så instinktet kan gi sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
