Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
esser til (sml. den voksnes barndomserindringer), og det
som er det sedvanlige ved en oplevelse av en viss art. Så-
ledes fortalte en liten gutt som tre ganger hadde reist
med toget, at han på hver tur hadde sett konduktøren
klippe billettene, skjønt han i virkeligheten bare hadde
sett det på en av dem.
Hvis der er huller og uklarheter i erindringen om det
Som er oplevet, blir disse ubevisst utfylt med andre fore-
stillinger og følelser. En gutt som kom hjem fra et lite
slagsmål og blødde av et risp på hånden, visste først ikke
hvordan han hadde fått det, men sa nogen dager senere
at en av de andre guttene hadde brukt kniv. Dette var
ikke tilfelle og var en ubevisst tilsetning for å få sam-
menheng i begivenheten.
Når et barn forteller en oplevelse flere ganger, blir be-
retningen til sist ikke lenger en beretning om selve ople-
velsen, men en gjentagelse, med forandringer, av den for-
rige beretning og derfor mer og mer upålitelig. Først
var det f. eks. bare 3—4 gutter som kastet kongler på hin-
annen, senere blir det til at det var 5—6 gutter som ka-
stet kongler og sten på hinannen o.s.v.
Yngre barn har ennu ikke nogen forståelse av at sann-
heten har sitt verd i sig selv, og ledes av sin livlige og
ukritiske fantasi til overdrivelser og omdiktninger. Et lite
barn kom inn til foreldrene og fortalte at en kjørekar pi-
sket hesten sin så blodet fløt (hvilket slett ikke var sant).
Hvis et barn har stor respekt for den som utspør det
om en oplevelse, kan det gjengi sine iakttagelser galt av
frykt for å motsi ham eller for å gjøre ham til lags. Dette
er forklaringen på at barn ofte gjengir en oplevelse an-
derledes for læreren enn for kameratene.
Likeså vil barn ofte ubevisst forfalske sin beretning
om andre når de enten liker eller ikke liker dem. Dette er
påvist ved forsøk. En del barn blev delt i to partier ved
en gymnastikkopvisning, de flinke for sig og de dårlige
for sig. Efter avtale gjorde de flinke en hel del feil, og
det dårlige parti gjorde det derfor best. Men de barn som
så på, og som godt visste fra før hvilket parti var best,
påstod at det også nu hadde gjort det best.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
