Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ED
Om alle de foran nevnte tilfelle av usannhet gjelder at
de ikke er av alvorlig art. Vi bør la den naturlige utvik-
ling gå sin gang i de første leveår uten å gripe inn og i
høiden ytre en tvil når overdrivelsene eller feiltagelsene
blir særlig store. Dels vil meget rette på sig -med
årene, eftersom hukommelsen blir bedre, iakttagelsesevnen
mer opøvet og fantasien mer kritisk, dels kan man ved
meget lempelige midler bringe barnet til å beriktige sin
fortelling.
Når usannferdigheten har en av de foran nevnte for-
klaringer, bør man ikke bruke straff i nogen form. Den
vil være uforståelig for barnet og føles som en urettfer-
dighet, og den vil lett gjøre at barnet lyver næste gang,
av frykt for straff. Derimot bør man, fra 3—4 årsalderen
av, alltid si fra når barnets utsagn slett ikke stemmer med
virkeligheten. Og tidlig bør man lære det å si: «Jeg vet
ikke» istedenfor å gjette.
En enkelt løgn behøver ikke å bety stort til skade for
et barns moralske utvikling; det er når det har tilbøielig-
het til å lyve, m. a. 0. er løgnaktig, at saken er alvorlig.
Motivene til løgn er forskjellige, og ikke all løgn er mo-
ralsk like forkastelig. De aller fleste tilfelle av løgn i bar-
neårene skriver sig fra et ønske om å opnå en fordel eller
undgå en straff. Et lite barn får plutselig maveknip når
det ikke liker middagsmaten, det skolepliktige barn får
ondt i hodet når det ikke har lyst til å lese sine lekser,
eller det sier til læreren at det fikk ikke lest leksene fordi
det var sykt igår, eller at det så feil på timeplanen, det
angir at det har smerter et eller annet sted for å få fri
fra skolen o.s.v. Det er meget vanskelig i slike tilfelle å
kontrollere om barnet taler sant eller ikke, ofte er det
ikke selv klar over sammenhengen, og opdrageren bør der-
for være forsiktig. Når barnet angir sygdom som grunn
til at et arbeide ikke er utført, bør læreren alltid forlange
foreldrenes skriftlige uttalelse (barnet må ha «en seddel»
med); men naturligvis kan det hende at barnet også fører
foreldrene bak lyset. Særlig bør opdrageren gi akt på om
tilfellene gjentar sig ofte. Men han bør ikke gripe inn før
han er sikker i sin sak. Et barn som med urette er be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
