Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RE
vil i de 99 av 160 tilfelle føre til at også gjerningsmannen
svarer nei, især hvis han føler sig sikker på at de andre
ikke vil angi ham. Derimot kan læreren si at ruten må
være satt inn til næste dag, og at enten den som har ka-
stet den i stykker, får sørge for det, eller (hvis han f.
eks. ikke kan skaffe penger) klassen (eller klassene) i
fellesskap får betale. Læreren selv behøver ikke å vite
hvem der er gjerningsmannen, og derfor kan ordensman-
nen motta pengene og henvende sig til en som kan sette
ruten inn
I det hele bør man ikke eksaminere et barn i anled-
ning av en forseelse, mens andre barn er til stede (f. eks.
i klassen); for da vil barnet være fristet til å lyve for å
kjekke sig. Man må aldri skremme eller true med straff,
men snakke til barnet på en rolig og vennlig måte. Hvis
et barn sier at det har lovet sin kamerat at det ikke skal
fortelle noget, bør dette respekteres.
Man har gjort forskjellige forsøk for å bringe på det
rene hvor pålitelige barns (og unge menneskers) utsagn
om et billede, en begivenhet o.s.v. er, og har på denne
måte bl. a. funnet: Den første, frie beretning er meget
påliteligere enn det som senere fremkommer under et
kryssforhør; under forhøret har nemlig barnet lett for å
dikte til forskjellig for å få sammenheng. Man bør ikke
stille spørsmål som kan besvares med ja eller nei, fordi
barnet da ofte svarer slik som det tror eksaminator vil
ha det. Suggestionsspørsmål («Hadde ikke gutten en
kniv i hånden?») må absolutt ikke brukes. Om barnet
kommer med ting som ikke vedkommer saken, bør man al-
likevel la det fortelle, for det er ikke alltid godt å vite
hvor det vil hen. Men først og fremst bør man regne med
barnets intelligens, fantasi, evne til å uttrykke sig o.s.v.
Imbecille kan gi en pålitelig beretning om enkeltheter,
men ikke gjengi riktig når sammenhengen er innviklet.
Hvis man har med frekke barn å gjøre, bør man på for-
hånd fra annet hold skaffe sig oplysninger om saken.
Mens barnet forteller eller svarer, bør man forholde sig
avventende, selv om man vet at det kommer med usann-
heter. Når man så kommer tilbake til disse punkter, kan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
