Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Opfinnelser, forskning og fremskritt (innledning til hele verket)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
kan vi også myrde våre medmennesker med en hurtighet og
effektivitet — om vi vil også med en grad av pinsler — som
stiller alt hvad naturmennesket har kunnet prestere i den
retning, fullstendig i skyggen.
I sannhet: Opfinnelsene har for mennesket vært treet hvis
frukter lærte dem å skjelne mellem godt og ondt. Og den
første som smakte treets frukt, var det første menneske.
*
Hvad var det nu den første «opfinnelse» gikk ut på? Det
er det ingen som vet eller får å vite. Men hvis det å stille
tommelfingeren mot de andre fingrer ved grep om en
gjenstand virkelig var en opfinnelse, d. v. s. resultatet av
tenkning og bevisst utviklet, frasiglært og fullkommengjort, da
må denne opfinnelse i viktighet sies å stille de aller fleste
andre i skyggen. Ved opøvelsen i bruken av denne «fri»
tommelfinger åpnet det sig nye perspektiver, hjernen fikk
fruktbare opgaver å tumle med. Den utviklet sig. Noe lignende
kan vi tenke oss gjelde den opreiste gang.
Ellers betrakter man gjerne menneskenes nyttiggjørelse
av ilden som den store, grunnleggende opfinnelse. I sagnet
om Prometevs, som rev ilden fra gudene og bragte den til
menneskene, lærer vi å kjenne den betydning de tidlige
folkeslag tilla ilden. Efterhvert blev Prometevs symbolet på
fremskrittet, han var opfinneren — karakteristisk nok en fiende
av guddommens øverste representant, Zevs. En nøiaktig
parallell finner vi i sagnet om Lucifer, lysbæreren. Også her
ser vi at «opfinneren» betraktes som en oprører mot Gud, en
som forstyrrer verdensordenen.
Hvordan ilden er blitt «røvet» av menneskene er ikke godt
å si. Den er høist sannsynlig blitt det mange ganger, på
forskjellige måter og på forskjellige steder før den tok fast
ophold hos mennesket. Det å opbevare ilden, vedlikeholde den
og gjemme glørne under asken, er de fleste naturfolk rene
mestre i; for det å tende ilden er for dem et såre besværlig
arbeide, hos de fleste endog en hellig handling, som bare kan
foretas av bestemte verdige personer og på bestemte tider.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0013.html
