Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Smakens og luktesansens utvidelse - Den analytiske kjemi - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
DE STORE OPFINNELSER
Den analytiske kjemi
er nutidsmenneskets utvidede smak- og luktesans, og den
utvidelsen er så radikal, har fjernet sig så langt fra de
umiddelbare sanseinntrykk, at det er ikke engang nødvendig —
som ved behandlingen av synets og hørselens utvidelse — å
ta med en beskrivelse av sanseorganene.
Den analytiske kjemi går ut på å finne ut hvad et stoff
består av, enten slik at det gjelder å bestemme dets enkelte
bestanddeler, eller hvor meget det finnes av hver av disse.
I første tilfelle taler man om kvalitativ analyse, i siste om
kvantitativ. Den analytiske kjemi har bidradd uhyre meget
til menneskets erkjennelse av omverdenen og er samtidig et
uundværlig redskap i næsten all produksjon idag. Det er dog
en videnskap som er merkverdig ny, når vi tar hensyn til
dens store resultater og høie utvikling.
Historisk oversikt.
Begrepet analytisk kjemi forekom ikke for oldtidens folk;
heller ikke for den vesteuropéiske civilisasjon før langt ut i
middelalderen. Men vareforfalsknere har visstnok fulgt
menneskene trofast fra det øieblikk av da man i det hele tatt
kunde fremstille varer. De gresk-romerske
naturvidenskaps-menn Dioskorides og Plinius skal i sine verker om medisin og
naturhistorie nevne adskillige eksempler på til dels raffinert
utførte forfalskninger, som det naturligvis gjaldt å opspore.
Men i almindelighet stod forbrukerne fullkommen maktesløse
overfor forfalskninger som ikke kunde røbes ved det direkte
syn, hørsel (klangen av en mynt har alltid vært farlig for
falskmynterne’), lukt, smak og hudfølelse. Arkimedes innla
sig stor berømmelse da han påviste sølvinnholdet i kong
Hieros’ krone ved å veie den under vann (egentlig en
bestemmelse av spesifikk vekt), men det er ikke så mange områder
hvor den metoden fører frem til noenlunde sikre resultater.
Den eneste kjemiske metode man synes å ha kjent, var
påvisningen av jern i kobbersalte ved hjelp av en syre som blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
