Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Matematikkens oprinnelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TANKENS REDSKABER. MATEMATIKKEN
363
hvor de har nedlagt så å si alle sine geometriske erfaringer
i bygningens plan og proporsjoner. Dessuten må de ha
forstått å anvende sine matematiske kunnskaper på mekanikken.
Man vet ikke hvilke apparater de har brukt for å transportere
de veldige stenblokkene på plass, men man kan med sikkerhet
si at de har måttet sitte inne med et betydelig kjennskap til
mekanikkens lover. Og Nilens årlige oversvømmelser førte
dem til også å drive astronomiske målinger, som vi allerede
har sett.
Regnekunsten har jo sitt utspring i det å telle. Så lenge
man nu nøier sig med å sette særskilte navn på de enkelte
tall, kommer man ikke langt. Det er derfor først med
tallsystemets utvikling at regnekunsten virkelig biir et tankens
redskap. Et tallsystem beror nu på det, at man ikke lenger
gir hvert tall sitt særskilte navn, men at man danner grupper
efter å ha tellet et visst antall skritt. Disse grupper telles
så påny og sammensluttes til større grupper, og slik
fortsetter man. På den måten kan man greie sig med noen få
navn for å kunne angi selv de største praktisk forekommende
tall.
Nu er det to vesentlig forskjellige utgangspunkter man
har valgt for opbygningen av tallsystemene. Hvor tellingen
hadde rent praktisk formål, gjorde menneskene næsten alltid
bruk av de naturlige telleapparater, fingrer og tær. Man fikk
derved tallsystemer, bygget på en gruppering av 5, 10 og 20,
eftersom man brukte den ene hånd, begge hender eller både
hender og føtter. Levninger av alle disse tallsystemer har
vi den dag idag. Vårt eget tallsystem er jo bygget konsekvent
over ti-tallet. Romernes tallsystem var derimot en blanding
av 5- og 10-tallsystemet. Og av 20-tallsystemet kan vi spore
rester i mange lands sprog «firsindstyve», «snes», «quatre
vingt» o. s. v.
Hvor tellingen mer skulde tjene spekulative formål var
det derimot andre hensyn som blev avgjørende. Hos
babylonierne blev f. eks. 12- og 60-tallsystemene fremherskende.
Dette henger sammen med at disse tall bekvemt lar sig
dele i 2, 3 og 4 deler. Og den indre berettigelse av dette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
