Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Matematikkens oprinnelse - Matematikken hos grekerne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
364
DE STORE OPFINNELSER
hensyn ser man tydelig i disse systemers store seiglivethet,
selv i konkurransen med vårt ellers konsekvente 10-tallsystem.
Ennu den dag idag regner vi med 60-tallsystemet ved
tids-og vinkelinndeling. Og 12-tallsystemet var like til
forholdsvis nylig fremherskende i mange lands myntvesen. Det er
således en almindelig misopfatning at vårt 10-tallsystem i
og for sig er det gunstigste. Tvert imot kan man beklage at
mennesket nettop har to fingrer, så dette system er blitt det
almindelige. Både 6-, 8- og 12-tallsystemet har fordeler som
10-tallsystemet mangler.
Matematikken hos grekerne.
Matematikken, både geometrien og regnekunsten, hadde
hos de eldste kulturfolk rent praktiske formål: de var som
redskaper man laget sig efter det øieblikkelige behov. Men
som man så ofte ser det i videnskapens historie, da man
begynte å dyrke matematikken for dens egen skyld, blev den
gjort til et virkelig brukbart redskap. En bonde som vil
flytte en svær stenblokk, vil ta en staur for å bruke den som
brekkstang. Avstanden mellem grekernes matematikk og
den moderne er som avstanden mellem denne staur og en
moderne løftekran: redskapet er blitt fullkommengjort av
spesialister, som har gitt det en stadig mer fullkommen
konstruksjon. De deler som kranen består av, er blitt til ved
opfinnelser, forskning og fremskritt på en hel rekke områder
i teknikken, uten at man har hatt denne spesielle kranen i
tankene. På samme måte er de deler av matematikkens
tankebygning som man bruker til løsning av en bestemt opgave
i teknikken, blitt til ved ren, matematisk forskning ned
gjennem tidene, uten tanke på denne spesielle anvendelse.
Denne utvikling av matematikken begynner med
grekerne. De greske matematikere stilte de praktiske krav
foreløbig i bakgrunnen og koncentrerte sig om den logiske
opbygning av de matematiske kjensgjerninger. De innførte
kravet om bevis for enhver påstand: ingen påstand ansees
for å være pålitelig før den er bevist, d. v. s. at påstandens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
