Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Matematikken hos grekerne - Den moderne matematikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
366
DE STORE OPFINNELSER
klarte å løse tredjegradsligningen. Det vakte umåtelig opsikt,
nettop fordi det var det første vesentlige resultat som gikk
utover hvad de gamle greske matematikere hadde klart.
Den moderne matematikk.
Man kan si at den moderne matematikks utvikling
innledes ved løsningen av tredjegradsligningen ved de store
italienske matematikere Cardano, Tartaglia og Ferrari. Men.
bak denne opdagelse ligger dog en lang utvikling. De greske
matematikere hadde nemlig lagt all vekt på geometrien. Selv
opgaver som ifølge sin natur ikke har noen direkte
forbindelse med geometrien, løste de ved å overføre dem til et
geometrisk problem. Dette hang sammen med at deres tallsystem
var meget lite skikket til praktisk regning. Og det blev
derfor først da araberne førte med sig til Europa sitt mere
fullkomne tallsystem at algebraen tok opsving som egen
videnskap, løsrevet fra geometrien. Men dermed begynte også en
ny og fruktbar utvikling. Løsningen av ligninger av tredje
grad og av fjerde grad blev merkestenene for denne første
periodes utvikling.
Næste store fremskritt betegner logaritmenes opdagelse
ved skotten John Napier (også kalt Neper). I 1614 utgav
han den første logaritmetabell, et tankens redskap av den
mest omveltende art. Og for at fremstillingen hele tiden, når
talen er om de matematiske fremskritt, ikke skal sveve i løse
luften, skal vi forsøke å forklare hvad en logaritmetabell er.
Logaritmetabeller er bøker med tette tallkolonner, hvor vi til
et hvilketsomhelst tall vi velger {numerus) kan finne et annet
tall som kalles dets logaritme. Hvis en som ikke hadde greie
på logaritmer, skulde studere en slik bok, vilde han til å
begynne med ikke finne noen fornuftig sammenheng mellem
tallet og logaritmen; men var det en iherdig mann, vilde han
ved å prøve sig frem finne merkverdige ting. I Napiers
logaritmetabell finner man i virkeligheten utregnet hvilken
potenseksponent et tall, grunntallet, må ophøies til for å gi
det tall (numerus) hvis logaritme man søker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
