Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Den moderne matematikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TANKENS REDSKAPER. MATEMATIKKEN
367
Hvilket formål har nu en slik logaritmetabell? Jo, den
forenkler regningen umåtelig. Det viser sig nemlig, at når
man skal multiplisere to tall med hverandre, kan man slå op’
deres logaritmer i tabellen, legge disse logaritmer sammen,
og så søke den numerus som svarer til sum-logaritmen. Skal
der divideres, trekkes på samme måte logaritmen fra.
Naturligvis lønner metoden sig ikke hvor det dreier sig om
ganske enkel regning, men skal man f. eks. multiplisere to.
sekssifrede tall med hverandre og dividere det utkomne med
et femsifret, da vil allerede logaritmetabellen kunne spare tid.
Men når det gjelder beregninger som potensering og
rotut-regning, som er ytterst besværlig og tidsspillende
regningsarter, biir logaritmetabellen helt uundværlig, idet man finner
logaritmen til en potens bare ved å multiplisere logaritmen
til tallet med potenseksponenten. Hvem vil således påta sig
å regne ut 3,29614 16? Med logaritmetabellen er det ingen,
sak. Man bare slår op logaritmen til 3,2961, multipliserer
den med 4,16 og slår op den tilsvarende numerus. Hadde
uttrykket vært 446 V3,9261 , så hadde man bare å dividere
logaritmen til 3,9261 med 4,16 og søke numerus. Ved logaritmens
hjelp reduseres altså multiplikasjon til addisjon, divisjon til
subtraksjon, potensering reduseres til addisjon, og
rotut-dragning til divisjon.
Napiers naturlige logaritmer brukes ikke lenger i praksis^
selv om de av visse grunner brukes på andre områder av
matematikken. Til alle praktiske formål bruker man de
briggske logaritmer, opfunnet av engelskmannen Henry Brigg,
Napiers samtidige. Brigg valgte tallet 10 til grunntall og
opnådde derved å få meget greie tabeller som er hendige å
bruke. Efter Briggs system er logaritmen til 10 = 1,
logaritmen til 100 = 2, logaritmen til 1000 = 3 o. s. v.
Logaritmen til et tall med 4 sifre foran komma begynner derfor på 3,
logaritmen til alle femsifrede tall med 4, o. s. v. Dette tall
foran kommaet i logaritmen kalles dens karakteristikk, det
som kommer efter dens mantisse. Da karakteristikken gir
sig av antall sifre i numerus foran kommaet, kan man nøie sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
