Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Den moderne matematikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
368
DE STORE OPFINNELSER
med à slå op mantissen. Tallene 1,40913 — 140,913 —
0,140913 har således samme mantisse.
I våre dager finnes det logaritmetabeller for ethvert
bruk, fra små hefter til skolebruk til store, tykke bind til
bruk for ingeniører og videnskapsmenn. Med opfinnelsen av
logaritmens, ellei’ rettere, logaritmenes bruk, er selve
Tegnekunsten bragt til en foreløbig fullkommenhet, fra nu av er
det mulig å utføre regnestykker som tidligere vilde være
uoverkommelige, ja endog umulige.
Med Réné Descartes (1596—1650) bryter geometrien
med den linje som var blitt fulgt helt fra de gamle grekere.
Descartes innfører nemlig algebraen i geometrien og skaper
dermed den analytiske geometri. Han innførte
koordinatsystemet, det som vi nutidsmennesker er så fortrolig med fra
alle grafiske fremstillinger, og den analytiske geometri viste
sig i det hele tatt å være en av de mest fruktbare «opfinnelser»
som er gjort. Den var et brukbart middel dels til opdagelsen
av nye geometriske kjensgjerninger ved algebraens
resultaters hjelp, dels ved å gi algebraens resultater geometrisk
an-skuelighet. Det er så rart med det man kan «se for sig». Ved
å tegne op de algebraiske størrelser i forhold til hverandre i
et koordinatsystem, var det langt lettere å få tak i dem.
Og nu var grunnlaget lagt til å gjenopta de problemer
som hadde optatt Arkimedes: Nu kom det store
gjennem-brudd i matematikken ved infinitesimalr egningen. Vi har
allerede fortalt om hvordan Newton kom frem til den, men
Leibnitz kom frem til den uavhengig av ham. Friherre
Gottfried Wilhelm von Leibnitz (1646—1716) er en
merkelig skikkelse i matematikkens historie. Han blev doctor
juris bare 20 år gammel, men kom i forbindelse med
natur-videnskapsmenn som Huygens og blev president for
videnskapenes akademi i Berlin. Han formulerte
infinitesimal-regningens grunnsatser, og den dag idag er det hans symboler
som brukes i den høiere matematikk, således
differential-tegnet d og integraltegnet f. Han er et av de mest
allsidig-begavede mennesker som har levet, og i likhet med Descartes
og andre av de store matematikere var han en dyp og original
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
