Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Matematikken — tankens redskap - Den deskriptive geometri - Matematikken og erkjennelsens utvidelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
396
DE STORE OPFINNELSER
Dette gjelder dog bare ganske enkle legemer som det
her viste. Hvor det dreier sig om innviklede maskindeler
eller kumme overflater som skiber, turbiners skovler og
propeller, da må man for å få frem formen i alle dens detaljer
ty til tallrike snittplan, slik at man får frem den rumlige
form, selv om man fremdeles bare benytter sig av et
avbild-ningsplan, tegnepapirets.
Matematikken og erkjennelsens utvidelse.
Tiltross for den mangfoldighet av matematiske
instrumenter og metoder som i tidenes løp er opfunnet, og som på
en eller annen måte løser praktisk viktige opgaver, vilde det
dog være en feil å tro at det er disse anvendelser av
matematikken som er det viktigste. I virkeligheten er det bare
et fåtall av tilfelle hvor de matematiske setninger på denne
måten kan omsettes i et konkret apparat, i en praktisk
konstruksjons- eller tegnemetode. Langt viktigere er anvendelse
som hjelpemiddel for de andre videnskaper, særlig da for de
fysiske og kjemiske. Jo dypere man trenger inn i
naturvidenskapene, jo sterkere blir behovet for å gi de kjensgjerninger
og lovmessigheter man opdager en matematisk iklædning. Og
de krav som fysikerne på sin side stiller til matematikerne
virker igjen som en kraftig spore til nyopdagelser på dens
område.
Før vi går over til å fortelle eksempler på dette skal vi
berøre et spørsmål av helt filosofisk art, som alltid reiser sig
for den tenksomme leser av naturvidenskapelige bøker: Er
matematikken kun en tankebygning frembragt av den
menneskelige hjerne, eller er også den bundet til naturens innerste
vesen, naturgitt? Dette spørsmål lar sig vel aldri besvare helt
uttømmende og tilfredsstillende, men visse holdepunkter har vi.
Matematikken deler vi som bekjent i to hovedavsnitt,
som på ethvert punkt griper inn i hverandre; algebraen og
geometrien: Regningen med de ubenevnte tallstøreiser og med
de retningsbestemte avstander i planet og rummet. Hvad nu
algebraen angår, erklærer alle matematikere at det gis kun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
