- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse /
398

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Matematikken og erkjennelsens utvidelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

398

DE STORE OPFINNELSER

gen. forgjeves. Kan ikke videnskapen gi oss det endelige
svar på selve tilværelsens hemmelighet, så kan det være det
samme!

Det er da også dem som går andre veier enn videnskapens
til erkjennelsen: religionens og mystisismens vei. Om de
når frem vet vi ikke, men videnskapens vei, forskningen, har
iallfall ført til konkrete fremskritt som mystisisme aldri kan
nå. Det sies at de indiske yogier ved sine mystiske øvelser
kan se inn i selve tilværelsens kjerne. Det kan ikke den
vesteuropeiske videnskap. Det sies også at en slik yogi kan flytte
sig selv til et hvilket som helst sted uten å bruke tid. I
forhold til et slikt resultat er kanskje den vesterlandske
kommunikasjonsteknikk, som er bygget på den
matematisk-naturvi-denskapelige erkjennelse, klosset og hjelpeløs; men den har
iallfall den fordel at den har ført til praktiske resultater for
oss alle. Det er i hvert fali bare de få og utvalgte som kan
gjøre yogiens kunststykke efter, men vi kan alle reise med
jernbane over Dovre eller telefonere til Kuba. Mellem disse
veier til erkjennelse og mellem de resultater som opnåes på
begge sider fører ingen bro. Vi må velge: De hvite menns
vei til erkjennelse går gjennem matematikken.



Like gammel som matematikken selv er dens anvendelse
på astronomien; det kommer av at himmellegemenes bevegelse
foregår på en regelmessig måte, at menneskene meget tidlig
opdaget lovmessigheter som lot sig uttrykke ved tall. Men
det var først da Kepler hadde opdaget sine lover for
planet-bevegelsen og Newton gravitas jonslo ven, at en i moderne
forstand matematisk behandling av astronomien lot sig
gjen-nemføre. Ved hjelp av Newtons lov, at to legemer tiltrekker
hverandre med en kraft som avtar proporsjonalt med
kvadratet av deres avstand, blev det nemlig mulig matematisk å
gjøre rede for himmellegemenes bevegelse, slik at man ikke
alene kunde si hvorfor de beveget sig slik som vi ser at de
gjør, men også slik at man til de minste enkeltheter kan
forutsi hvordan de i fremtiden vil bevege sig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free