Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. HISTORISKE SKIBSTYPER
63
nerskibets plattformer gått over til å bli faste opbygninger
på skibet.
Hansakoggen hadde som karavellen et baugspryd, men det
tjente ikke sejlføringen, det var til å bringe entredregger inn
på det fiendtlige skib med. Entringen spilte i det hele tatt en
stor rolle i sjøkrigen helt op til det 19. århundre. For å undgå
å bli bordet blev det mer og mer almindelig å svinge
skibssiden inn over vannlinjen, også på koffardiskibet, som jo
ustanselig var utsatt for overfall av (sjørøvere og krigførende
makters krigsskib.
Hansakoggene var utelukkende seilskuter, men de hadde
årehuller og årer til bruk for manøvrering i havn. Koggene
var de første som førte ankertauet inn gjennem spesielle
åpninger, klysS, på begge sider. Foran stormasten stod en eller
to skibsbåter, bak masten var det en lensepumpe. I forkant
av hytten lå drikkevannlstønner for officerene. Man gikk ikke
inn i hytten gjennem en dør, som på nutidens skib; nei, først
gikk man op en leider til hyttetaket, og der var det luker med
leidere ned til de enkelte officerslugarer. I akterkant av
hytten var anbragt en åpen tønne —• officerenes privet. For
mannskapet fantes ingen slike innretninger, heller ikke på noe
tidligere skib.
Før kanonenes tid hadde koggen to kastemaskiner, en blide
til å slynge store stener, og en spennebueaktig innretning til
å salte fienden med en haglskur av (småsten, hvis han prøvde
sig på entring. Som i vikingskibets tid var det skikk og bruk
å sette skjold langs skanseklædningen på bakk og hytte. De
større kogger og karaveller hadde en besetning på 140 mann,
og ved middelalderens slutning var det øket til et par hundre.
Siste gang at virkelig store, sjøgående skib blev bygget
med henblikk på å drives frem både av årer og seil, var
antagelig da Filip II av Spania utrustet sin flåte til
Englands-tokt, den som med historiens ironi har fått navnet «Den
uovervinnelige armada». Disse drabelige kolosser blev
fullstendig slått av den engelske flåte, som bestod av små
seilskuter.
Det er dog Holland som utover 1600-tallet er det ledende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
