Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Historiske skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64
DE STORE OPFINNELSER
i skibsby ggingen. De hollandske skuter som hentet den
norske trelåst, var meget større enn hansakoggene og
kara-vellene, men var bygget noenlunde som dem hvad de viktigste
trekk i konstruksjonen angår. Skibene fikk — eiendommelig
nok — mer og mer klumpet fasong. Forståelsen av hvad som
kunde vinnes i øket fart og minsket sejlføring ved å gi skibet
fine linjer, var liten. Treskoen synes å være idealet hvad
fasongen angår. Alle skib førte nu kanoner, og til dem måtte
det hugges kanonporter i skibssiden, noe som svekket
’konstruksjon betraktelig, og som måtte kompenseres ved å
bruke enda sværere dimensjoner av skibstømmeret. En
utvikling som stadig skulde fortsette, lå i at man nu begynte å føre
flere seil over hinannen. Fra tønnen i mastetoppen førte en
stang eller toppmast høiere op, og litt efter litt gikk tønnen
over til å bli mer s. En underlig skikk, som holdt sig et par
hundre år, var å sette skværSeii på baugsprydet, ja endog
sette en. liten mast med rær på det. Det var (selvfølgelig
ytterst usolide greier.
En eiendommelighet, som også skulde utvikle sig videre,
var at man nu begynte å bygge ut en gallion forenfor bakken,
i høide med hoveddekket, som her lå meget lavt. (Se fig. 19.)
Det var akkurat som skibsbyggerne dengangen satte sin, ære
i å få forskibet, særlig forstevnen, så lav som mulig, mens
akterskibet overhodet ikke kunde bli høit nok. Denne
utvikling var mer begrunnet i en mote enn i sund fornuft, og det
høie akterskib kunde likefrem gjøre et skib udyktig i sjøen.
At det var en forfengelighets- og motesak har vi temmelig
sikre beviser for. Ser vi f. eks. på fig. 19, vil det tydelig
fremgå at dekkslinjen ikke fulgte den tilsynelatende
dekks-linje i akterskibet, men forløp langt mindre steilt. Og vel var
det, ellers vilde det overhodet ikke la sig gjøre å stå på
akterdekket uten å holde sig fast.
De første tegn til at videnskapen og tekniske beregninger
også skulde ha et ord med i laget når det gjaldt
skibsbyg-gingen, ser vi 1720, da Det franske akademi satte op premier
til dem som kunde utrede det videnskapelige grunnlag for
skibsteknikken., og blandt dem som med iver kastet sig over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
