Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Dampskibets gjennembrudd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 34. Skonnert «Rio», bygget 1874 på
Charlottenlund skibsverft. Dette lille skib
seilte i fast rute mellem Trondhjem og Rio,
mens et dampskib av samme størrelse neppe
kunde gå utenskjærs.
gelskmann ved navn Wilkinson. Men det var langt frem til
gjennombruddet for det nye materiale. I 1854 blev det
således gjort forsøk med å bygge klippere av jern, men disse
var ikke yndet av befrakterne, fordi man mente at jernet
satte «usmak» på teen. Men når jernet vant så sent frem
som skibsmateriale, hadde det mest sin grunn i fordom,
konservatisme og uvitenhet, bortsett fra at jernskibsbyggingen
måtte støtte sig på en teknisk høit utviklet jernverksindustri,
slik at plater og vinkler kunde leveres i de størrelser og
fasonger som trengtes. I 1834 vant jernskibets forsvarere en
s+< r seier, idet «Garry Owen» drev inn på den engelske kyst
under en voldsom storm
og kom uskadt fra det,
mens mange treskuter
forliste. Det var de
vanntette skot som hadde
reddet jernskibet. Slike lot
sig meget lettere bygge i
jern enn i tre.
Takket være de
forbedringer i jern- og
stål-fremstillingen som blev
gjort av Bess emer,
Siemens Martin og andre,
kunde man efter hvert få
det såkalte bløte stål, eller kullstoffrike jern, og det viste å
egne sig fortrinlig til skibsbygging. Fra 1875 er dette blitt
helt enerådende i skibsbyggingen, undtagen for visse
spesial-anvendelser. Fra 1850-årene opstod en slags; mellemting
mellem jern- og treskib, med spanter, bunnstokker, kjølsvin og
dekksbjelker av jern og resten av tre. Disse såkalte
«kompo-settskib» har dog aldri spilt noen større rolle.
Det tilfeldige og ofte romantiske som måtte prege
skibsfarten i seilenes og treskutenes tid, måtte forsvinne mer og
mer i dampens og stålets nye tidsalder. At de nye skibene var
så meget dyrere enn de gamle, gjorde at det nu skulde så
langt mere kapital til å drive rederivirksomhet. Dette, sam-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
