Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibets fremdrift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
DE STORE OPFINNELSER
da det ikke er mullig å konstruere et lede-apparat som kan
opfange dem, men vannet i hovedhvirvelen optas stort sett i
kontrapropellens skovler og ledes rett akterover. Den energi
som før gikk med til å gi propellvannet en roterende
bevegelse, gjenvinnes derved for en større -del.
I skib med skruepropell strømmer propellvannet forbi
roret, og derved får skibet straks styring, mens padlehjul må
gå noen omdreininger før det skjer. I rolig vann og for full
fart har enkeütskrueskib en viss tendens til å dreie til
styrbord eller babord, eftersom propellen roterer med eller mot
urviserens retning, sett aktenfra. Med det samme Skibet
set-tes i gang er det -derimot som oftest omvendt. Også disse
ulemper ved skruepropellen, som kan gjøre et enkeltskruet
skib -temmelig vanskelig å manøvrere, motvirkes av
kontrapropellen.
En propellis ydelse er avhengig av dens omdreiningstall,
men øker dette over en viss grense, opstår det samme
fenomen som er omtalt under vannturbiner, nemlig kavitasjon.
(Se bind II, side 13-8.) Dette nedsetter virkningsgraden
voldsomt, likesom det hurtig ødelegger propellen. Ved voksende
ydelse må man derfor gå til å øke propellens diameter, men
også her når man hurtig en grense, nemlig at det simpelthen
ikke er plass under vannlinjen for en propell av den riktige
størrelse, og hastigheten ved bladspissene biir for stor. Ved
svært mange lastebåter stikker også propellen (som her i
regelen er langsomtgående og må gjøres desto større) op av
vannet når skibet går i ballast. Dette forårsaker naturligvis
adskillig plasking og betyr tapt energi. Ved de hurtiggående
skib er -det ofte helt umulig å konstruere en propell som
samtidig kan opta den tilstrekkelige ydelse og være godt
neddykket, og det er en av grunnene til at man ved krigsskib,
hurtiggående passasjerskib o. s. v. har gått over til å bruke 2,
3, 4, ja endog 5 propeller på hver sin aksel. Dette senker
virkningsgraden, men øker manøvreringsevnen. Lar man f.
eks. et 2nskrueskib arbeide med full fart forover med
styrbords propell, full fart akterover med babords propell, vil
skibet dreie sig om sitt tyngdepunkt. Det har endog hendt at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
