Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibets fremdrift - Styring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. STYRING. m
flerskrueskib har fått rorhavari og er blitt styrt i havn bare
ved å manøvrere maskinene. Men det har vært en
anstrengende jobb, både for den som står på broen og betjener
maskintelegrafene, og for maskinfolkene.
I tidens løp har det dukket op en hel hvirvel av
forskjellige projekter tål innretninger som helt skulde erstatte
skrue-propellen. Således kan nevnes den danske ingeniør H. C.
Vogts «pendelpropell», et silags ror som vrikker båten frem
gjennem vannet. Den er meget sinnrik og tjener forsåvidt
sin opfinner til stor ære, men da den ikke ser ut till å få noen
praktisk betydning, må vi forbigå nøiere omtale av den. Store
forhåpninger har det ofte knyttet sig til den såkalte
«stråle-propell», hvor vannet strømmer inn gjennem et rør forut og
drives av pumper ut akter (eller omvendt for akterovergang),
men virkningsgraden blir lav på grunn av de store energitap
i rør og pumper. Foreløbig er det intet som truer
skruepropellen (eventuelt med ledeapparat) i dens herskerstilling som
fremdrivningsmiddel på de store hav.
Styring.
Rorets utvikling blev ansett for å være så godt som
avsluttet da man på jernn og stålskibene var kommet frem til
det enkle og billige plater or, hvis konstruksjon fremgår av
fig. 53. Riktignok kom man på krigsskib og andre spesielle
fartøistyper frem til andre rorformer, de såkalte balanseror
og deplasementsror (se fig. 55), men i handelsflåten var
pla-teroret så godt som fullstendig enerådende. Det almindelige
var å gi roret et areal av omtrent 2 pct. av den flate som
fremkommer når dypgåendet multipliseres med lengden
mellem perpendikulærene. Vinkelen som, roret kan dreies til
begge sider, er ca. 35—40°, for det viser sig at blir det dreid
mer, avtar bare styrevirkningen.
Rorets virkning f. eks. ved en seilskute fremgår av fig.
56. Vannet som strømmer forbi skibet, påvirker roret med
en kraft, R, og dennes komponent loddrett på skibets akse
frembringer et moment som vil dreie skibet om dets
tyngde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
