Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibstyper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
122
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 70. «Otranto», benyttes dels som ruteskib, dels som
flytende hotell.
i likhet med vår
egen
«Stavanger-fjord», dels for å
gi bedre stabilitet
og dels for å skaffe
mer plass til
innredning.
Stabiliteten kan
i det hele tatt være
et vanskelig
problem for disse
skibene; vi skal t a et
eksempel for å
be
lyse dette nærmere. De store kombinerte skib som går
mellem Hamburg og de sydamerikanske havner, har efter hvert
fått større og større overbygninger for å imøtekomme de
stigende krav til mer og mer plass. Samtidig vil tyngdepunktet
ha tilbøielighet til å stige under reisen, fordi proviant, kuli og
andre forråd efter hvert brukes op. Følgen av dette har da
vært at skibene — især
ved slutten av reisen —
har vært for ranke,
me-tacenterhøiden er blitt
for liten. Da skibene er
beregnet på å gå op i de
sydamerikanske elver,
har man ikke kunnet
øke dypgående over en
vi ss grense, og denne
har derfor i årene fra
1890 til 1920 steget fra
0,86 m. til 8,34 m., mens
bredden samtidig er øket
fra 12,65 til 22 m., og
overbygningens høide
forholdsvis meget mer.
Forringelsen av stabili-
Fig. 71. «Cap Polonio» i flytedokk. Bemerk
«vulsten» på siden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
