Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibsmaskinens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVETS EROBRING. SKIBSMASKINENS UTVIKLING
149
Fig. 99. Snitt gjennem maskinrum og akterste
kjelerum på en typisk atlanterhavsbåt i
slutten av det 19. århundre. De to
tretrinsmaskiner er adskilt ved et centerlinjeskott.
Maskinene har 4 veiver, idet det er to
lav-trykkscylindre (tvilling). Skibet har 9
hoved-kjeler, hvorav er vist de 6. Aktenfor
hoved-kjelene er to mindre kjeler til bruk for
hjel-pemaskinene når skibet er i havn (donkey
-kjeler). Hovedmengden av kullene er bunkret
i tverrskibs bokser.
De første spesielle skibskjeler var kasseformet, og kunde
bare motstå trykket ved hjelp av en mengde stag som løp fra
kjelevegg til kjelevegg og fra bunn til topp, men fra
begynnelsen av 1860-årene er det at den «skotske» skibskjel så
smått begynner å utvikle sig, den som ennu er den mest
almindelige skibskjel. Noen særlig nytte av det økede trykk
man nu kunde gå til, hadde man ikke før man innførte to- og
tretrinsmaskinene og delte op varmefallet, og i 1881 blev den
første vellykkede tretrinsmaskin (trippelmaskin) bygget for
dampskibet «Aberdeen»
i Glasgow. Maskinen
var på 2700 hk., og på
prøveturen nådde den
det den gang
eventyrlig lave kullforbruk av
0,6 kg. pr. hk.time. Det
er forresten mange
moderne skibsmaskiner som
har dårligere økonomi
enn som så. I 1890 var
kjeletrykket kommet op
i 13, undtagelsesvis i 18
atm., og da viste det sig
også lønnende å bruke
firetrinsmaskiner. Og
dermed stoppet utviklingen for årrekker fremover; den var
nådd et foreløbig toppunkt. Selvfølgelig blev de forbedringer
som dampmaskinen og kjelen fikk på land, som kunstig trekk,
forvarmning o. s. v., efter hvert også innført i skibene, men
noe epokegjørende fremskritt kom det ikke til.
Ombord i krigsskibene, hvor hensynet til forsering og
hurtig opfyring går foran økonomien, var de første
vann-rørskjeler innført allerede i 1890-årene, men ennu den dag
idag har det gått smått med å innføre dem i handelsflåten,
mest fordi vannrørskjeler krever kyndigere behandling. Olje
blev brukt som brensel på skib i fart på Det kaspiske hav
allerede tidlig i 70-årene, og i 1890-årene blev oljefyring optatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
