Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Skibsmaskinens utvikling - Skibsbyggingen og videnskapen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156
DE STORE OPFINNELSER
dentlig er verdensrekord i brenselsøkonomi for skibsmaskiner,
men det er vel tvilsomt om et så komplisert anlegg virkelig
lønner sig i praksis.
Mange ventet at dampmaskinens dager skulde være talte
når dieselmotoren viste sin overlegne økonomi, men det er
meget som tyder på at den allikevel vil hevde sig i
konkurransen. De nyeste fremskritt på dampteknikkens områder
kullpulverfyringen, de meget høie kjeletrykk, høi overhetning
o. s. v., har gjort at skibsdampmaskinens økonomi i de senere
år har gjort storartede fremskritt. En ny, ventilstyrt
stem-pelmaskin — Lentzmaskinen — har opvist glimrende
resultater. Den utføres i almindelighet som to sammenbygde
totrinsmaskiner, altså med 4 cylindre og 4 veiver, og det
garanteres et kullforbruk av ca. 14 kg. pr. hk.time. Og hvad
driftssikkerheten angår regnes dampstempelmaskinen for å være
alle andre skibsmaskiner overlegen.
Slik som stillingen er idag, kjemper en hel rekke
forskjellige systemer om overtaket, og ingen kan spå noe sikkert om
kampens utfall i årene som kommer.
Skibsbyggingen og videnskapen.
Ingen gren innenfor den moderne teknikk er i den grad
som skibsbyggingen samtidig underkastet det rene slump,
personlig smak, tradisjon og fordommer på den ene side og
eksakte beregninger støttet på det nyeste i videnskapelig
forskning på den annen. Til å begynne med var alt slump og
tradisjon, og det første videnskapen lærte skibsbyggerne, var
å beregne deplasement og stabilitet. I våre dager er det
særlig problemer vedrørende skibenes motstand og fremdrift
samt deres styrke mot påkjenninger som videnskapen
arbeider med.
Ser man et skib arbeide sig frem over oprørt hav, biir
man slått av det tilsynelatende håpløse i videnskapelig arbeide
på disse felter. Snart ligger forskibet begravd under veldige
vannmasser, mens akterskibet er i helt fri luft, og propellen
snurrer maktesløst rundt, snart er det forskibets tur til å råke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
