Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om navigasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182
DE STORE OPFINNELSER
såkalte farts-hestekraftkurve, som er av uvurderlig betydning
for å bedømme et skibs egenskaper. Særlig egner den sig til
å avgjøre ved hvilken fart skibet arbeider mest økonomisk.
Det hender ofte at bølgemotstanden ved høie hastigheter ikke
tiltar i jevn stigning, men sterkere og svakere, slik at man
får «kneiker» i kurven. Det vil da naturligvis ofte lønne sig
å la skibet gå med en hastighet som ligger godt innpå
«kneiken». (Se fig. 139.)
Fig. 139. En farts-hestekraftkurve. De målte verdier for fart og
indikerte hestekrefter er avsatt i punkter, og mellem disse er kurven lagt
inn. Dette skib bør ikke forseres over en fart av 14—14,5 knop,
da den siste halve knop er meget dyrekjøpt.
Et særlig viktig hjelpemiddel i navigasjonen nær land er
loddeappar atene, som brukes til å måle dybden og bestemme
bunnens beskaffenhet.
Håndloddet er en langstrakt klump av bly og veier 3—6
kg. I nederste ende har det en fordypning fylt med talg, i
øverste er den festet til loddlinen, som har merker for favner
eller meter. Det brukes under fart. Loddet hives langt
forover, og loddhiveren avleser dybden optil havflaten enten
loddet har nådd bunn eller ikke. Han var skuer f. eks. «Ti favner,
ingen bunn» eller «Bunn på fire favner!» Håndloddets bruk
krever stor øvelse og pålitelighet hos loddhiveren.
Dyploddet veier 12—30 kg. På underkant er det en
for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
