- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 3. Rekkeviddens økning /
183

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Havets erobring - Litt om navigasjon

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HAVETS EROBRING. LITT OM NAVIGASJON

183

dypning som klines full av talg, og i dette setter det sig fast
partikler av havbunnen, slik at man kan slutte sig til dets
beskaffenhet. Loddlinen har i regelen en løkke for hver 5 favner
og en lærstrimmel for hver 10. Det kan ikke brukes uten at
skibet ligger stille i forhold til omgivende vann. Man må føle
når loddet tar bunnen. Det er lett å forstå at lodding med
dyplodd er det mange ulemper med. Det krever mange folk,
skibet må stoppes, og det gjør det vanskelig å beregne hvor
man er, å «holde bestikket», som det heter. En annen mangel
er, at på grunn av strøm og skibets drift i vind, står ikke
loddlinen rett op og ned til bunnen og vil derfor vise for stor
dybde.

Med de moderne loddemaskiner kan man ta loddskudd på
temmelig stor dyhde uten å slå av farten. Det finnes en hel
mengde forskjellige konstruksjoner av dem, men den første
og mest brukte er opkalt efter opfinneren, William Thomson
eller Lord Kelvin. Loddet er meget langt og temmelig tynt,
mens selve loddeapparatet består av et glassrør i en
messing-hylse som festes på linen umiddelbart over loddet. Røret er
lukket i den ende som vender op, men nedentil står det i
forbindelse med vannet gjennem et lite hull i hylsen. Innvendig
er røret belagt med et rødt farvestoff som øjeblikkelig opløses
i sjøvann, som med det voksende trykk nedover mot
havbunnen vil trenge lenger og lenger op i røret, idet luften
sammenpresses i den øvre ende av diet. Loddlinen består av en tynn
virre av spesialstål, og er kveilet op på en trommel forsynt
med håndsveiv og båndbremse. Når loddet trekker loddlinen
ut, står en mann og passer bremsen, mens en annen klemmer
linen litt ned mellem trommelen og rekkerullen med en sveiv
eller noe lignende. Så snart loddet når bunnen, vil mannen
med sveiven merke det på at linen slakkes. Så hives loddet op,
røret tas ut av hylsen, og ved å bruke en justert skala kan
man nu lese av dybden ved å måle lengden av den gjenstående
røde del av røret. Man gjør visse korreksjoner for
lufttrykket, hvis dette er unormalt. Røret er med andre ord et
manometer som viser vanntrykket i bunnen, og dette står i direkte
forhold til dybden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:23 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/3/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free