Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Lettere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. HISTORIKK
221
maskinen ennu var til dette formål vises best ved at neste
luftskibskonstruktør, franskmannen Dupuy de Lones, brukte
Meusniers ide, og drev propellen med 8 mann. På prøveturen,
i februar 1872, klarte disse å drive luftskibets hastighet op i
2,25 m., hvilket naturligvis er altfor lite. Dette luftskib var
forresten i mange henseender meget velkonstruert. Således
var Meusniers ide med det dobbelte hylster utformet på den
måten at det inne i gasshy Isteret var en luf tpose,og ved å blåse
luften inn eller slippe den ut av posen, kunde det ytre hylster
til enhver tid holdes stramt.
Ingen av disse forsøk kunde sies å ha bragt et
opmuntrende resultat, det hadde snarere sin betydning ved å vise
hvor store vanskelighetene ennu var før man kunde komme
frem til noe som
virkelig fortjente
betegnelsen «luftskib». I så
måte betegnet «La
France», som den 9.
august 1884 gikk sin
prøvetur med
konstruktørene, Charles
Renard og Arthur Krebs, ombord, et vendepunkt. Luftskibet
gjorde 6 turer, og ved fire av disse klarte det å ta en rundtur
på 7,5 km. og komme tilbake til bestemmelsesstedet. Dette var
et uhørt fint resultat den gangen, selv om det bare kunde
opnåes i fint vær.
Fig. 169 gir et begrep om «La France»s konstruksjon —
i hovedtrekkene den samme som vi finner i nutidens «ustive»
luftskib. Under det lange, sigarformede ballonglegeme med
luftpose henger gondolen, bygget av letteste fagverk. I
forenden på gondolen sitter propellen, som drives av en
elektromotor. Og elektromotoren var nettop «La France »s svake
punkt. Den var tung i sig selv og måtte hente sin energi fra
enda tyngre blyakkumulatorer, og følgen var at den kunde
ikke ta med mer elektrisk energi enn at dens motor kunde
holdes i gang i knappe to timer. Motorens 8 hk. var nok til
å gi «La France» en hastighet av 6 m. pr. sek., som svarer til
Fig. 169. «La France», verdens første og foreløbig
eneste elektriske luftskib. (1884.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
