Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Lettere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. HISTORIKK
223
Det var dog ikke Santos Dumont som skulde føre
luftskibet frem til gjennembrudd; det var to ganske anderledes
alvorlige og videnskapelig innstilte menn, franskmannen H.
Julliot og tyskeren grev Ferdinand v. Zeppelin. Dette
storverk blev ikke utført i samarbeide, tvert imot i bitter nasjonal
konkurranse, og begge omgav sine arbeider med den aller
største hemmelighetsfullhet. Det som mere enn noe annet var
drivfjæren for dem begge, dog kanskje mest for Zeppelin, var
tanken på den militære overmakt deres land kunde få ved å
komme frem til et brukbart luftskib. Formålet var å skape
et nytt og fryktelig massemordvåben, det kan vi ikke se bort
fra, bare på den måten lyktes det å skaffe de meget
betydelige pengesummer som gikk med. De to herrer grep opgaven
alvorlig og videnskapelig an, men allikevel så forskjellig som
vel mulig. Og det er nok så, at man lærer ikke så lite om
forskjellen mellem fransk og tysk nasjonallynne av å legge merke
til denne forskjell.
Julliot arbeidet i 6 år, planmessig og i dypeste
hemmelighet, med sin opgave, og resultatet var glimrende: Med ett
slag var en hel rekke av de vanskeligheter som hittil hadde
stillet sig i veien for luftskibskonstruktørene, ryddet av veien,
for hans første luftskib viste sig på sin prøvetur den 13.
november 1902 å være helt igjennem brukbart, et enestående
mesterverk av ingeniørkunst. «Lebaudy» het det, opkalt efter
brødrene Pierre og Paul Lebaudy, som hadde hjulpet ham
finansielt. I forhold til nutidens kjempeluftskib var det meget
lite, tok bare 2300 kubikkmeter gass og var 58 meter langt.
Formen på ballonghylsteret var langstrakt, med spiss forende
og avstumpet akter, hvor det var utstyrt med vannrette og
loddrette stabiliseringsflater.
Det helt nye lå i måten gondolen var ophengt på, efter det
system som senere fikk betegnelsen «det halvstive».
Istedenfor å henge ned fra hylsteret i tauer var gondolen på
«Lebaudy» fastgjort til en slags kjøl av lett, men sterk
konstruksjon. Til denne kjølen var luftposen, de nødvendige ventiler
og rorene montert. Det var nemlig to slags ror på «Lebaudy»,
et ror akter som styrte skibet i sideretningen, og et par
hori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
