Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Lettere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
224
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 170. En «Jullioter».
sontale høideror på begge sider, noe forenfor midtskibs.
Hastigheten var ikke nettop svimlende, 10 m. pr. sek., men på
den annen side virket motoren og det hele fullkommen
pålitelig,så at når vinden ikke var sterkere enn luftskibets hastighet,
hvilket svarer til det man kalier frisk bris, kunde det komme
frem i den retning føreren vilde.
Mens alle andre luftskib som inntil da var bygget, bare
hadde hatt noen få dagers levetid, kunde «Lebaudy» efter to
års forløp se tilbake på 63 vellykkede ferder. Luftskibet steg
ofte op til fastsatt dag og tid, uansett været, når bare ikke
vinden var for sterk. Ikke et menneskeliv gikk tapt ved
«Le-baudy»s ferder, skjønt det så stygt ut flere ganger. Engang
slet det sig under en voldsom vindbyge og blev ført avsted
uten bemanning. Til slutt
gikk det ned i en skog og
knekket en ek, uten selv å
bli nevneverdig skadet.
I 1905 overtok den
franske stat «Lebaudy»
og bestilte samtidig et
nytt luftskib av samme
type, som fikk navnet «Patrie», og som blev ferdig i 1906.
Lengden av dette luftskib var 60 meter, diameteren av
bal-longhylsteret var 11 m., og gassinnholdet øket til 3150 m3. Den
noe uheldige form med stump akterende var beholdt. Ved
hjelp av sine forbedrede høideror kunde dette skib presses
op 500 m. uten å kaste ballast. Likesom kjølen under hylsteret
var gondolen bygget av nikkelstål, og propellakselen gikk
mellem kjøl og gondol. Skibet kunde ta 8 mann med, hvorav de
fire var mannskap. Under var gondolen forsynt med en slags
pyramideformet fot av stålrør med spissen ned. På den kunde
luftskibet hvile på marken og allikevel være dreibart. Julliots
solide ingeniørarbeide viste sig i alle enkeltheter, alt var
uttenkt nøie på forhånd og virket efter sin hensikt. Det var
således sørget omhyggelig for at vannstoffet, som under
opstigning blev trykket ut gjennem utløpsåpningen, ikke kunde
an-tendes ved gnister fra motoren. Efter å ha gjort utmerket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
