Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Lettere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. HISTORIKK
225
Fig. 171. Typisk representant for de første
zeppelinere.
fyldest for sig et års tid, rev «Patrie» sig løs i sterk vind og
førtes ut på havet, hvor det forsvant sporløst.
Vi har nu sett hvorledes Julliot med ekte fransk eleganse
og flid i løpet av få år hadde skapt en luftskibstype av
blivende verdi, «stamfaren» til alle halvstive luftskib. Nu skal
vi se på hvorledes tyskerne med Zeppelin i spissen kom frem
til sitt epokegjørende stive luftskib.
Den første som hadde forsøkt å bygge et stivt luftskib,
var østerrikeren Daniel Schwartz. Hans ide var å omgi
hylsteret med tynne aluminiumsplater, og det blev bygget et
forsøksiskib efter hans
tegninger. Prøveturen
foregikk i 1898, efter
opfinnerens død, og
var en total fiasko.
Dog beviste den at et
slikt «panserluftskib»
kunde heve sig, hvad
man forøvrig hadde
kunnet regne sig til.
Zeppelin vilde gjøre
sitt luftskib stivt ved
hjelp av et indre
skjelett av metall, utformet så lett og stivt som mulig i
gitterkon-struks joner av trekantrør. Inni dette skjelett vilde han ha en
rekke ballonger, og utenpå gitteret et hylster som ikke var
gasstett, men vanntett. For å få et slikt skib til å heve sig
måtte det bygges meget stort, efter datidens begreper
eventyrlig stort.
I 1895 fremla han planene til det stive luftskib for den
tyske keiser, som her kunde ha vist sin opskrytte åpenhet for
nye ideer. Men hverken han eller generalstaben trodde det
minste på et slikt luftskibs muligheter, og Zeppelin måtte gå
til private og be om finansiel! støtte, hvad han også fikk. I
1898 begynte byggearbeidet på kolossen, et av de dristigste
foretagender som opfinnelsenes historie vet å berette om„ og
det var ferdig til å gå sin prøvetur den 2. juli 1900.
15 — De store opfinnelser III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
