Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Moderne luftskib
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
270
DE STORE OPFINNELSER
«Norge», men det hadde ikke menn som Amundsen,
Riiser-Larsen og Omdahl ombord.
De halvstive luftskibs største fortrin like overfor de stive
ligger i deres mindre vekt, hvorfor de kan bygges langt
mindre og enda opnå betydelig aksjonsradius og bæreevne.
«Nor-ge»s hoveddimensjoner var følgende: Lengde 105 m., største
diameter 19,5 m., største høide 26 m. Gassinnhold 19 000 kbm.
Som vi ser er alle disse tall små i forhold til de tilsvarende
for de siste stive luftskib. Luftskibet hadde ikke mer enn tre
motorgondoler, og den samlede maskinydelse var 780 hk.,
hvilket .svarte til en største hastighet av ca. 115 km. i timen.
«Marsjhastigheten» var dog ikke større enn ca. 80 km. i
timen. Den berømmelige ferd fra Svalbard til Alaska tok
70 timer.
Tross alle endringer gjenfinner vi i de moderne, ustive
luftskib Julliots bærende ideer da han konstruerte de
halvstive luftskibs stamfar, «Lebaudy». Hylsterets form
oprett-holdes dels ved hjelp av luftposer, dels ved hjelp av en stiv
kjølkonstruksjon, som på de mest moderne skib strekker sig
fra ende til ende. Formen utføres efter strømlinjer, men det
er ikke mulig ved halvstive luftskib å opnå den slankhet i
linjene som ved det stive; diameteren må gjøres forholdsvis
større, og fasongen blir uvegerlig litt mer klumpet. Huden
består av tredobbelt gummiert stoff, og hylsteret er delt op i
flere (ved «Norge» i 5) avdelinger, hver med sin luftpose og
sine ventiler som kan manøvreres fra førergondolen. Kjølen
bæres dels av tau som går omkring det ytre av hylsteret, dels
av tau som er ført op til langskibs forsterkninger på begge
sider av luftskibets rygg. Innbyggingen av fører- og
motor-gondoler minner meget om de stive luftskibs, likesom
styre-apparater og stabiliseringsfinnene er likedan.
De «ustive» luftskib er heller ikke ute av sagaen, tvert
imot bygges det ganske meget av dem, men de vil neppe få
noen betydning i fremtidens fredelige luftfart, som synes å
kreve stadig større ydelse, hastighet, aksjonsradius og
bæreevne av luftskibene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
