Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Litt om luftskibsnavigasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. MODERNE LUFTFART
275
Fig. 221. «Z RIII» («Los Angeles»)
forlater sin hall i Friedrichshafen.
og ved å stille aksen med
en liten helling, f. eks.
nedover, kan luftskibet tvinges
til å synke på tross av
en sterk statisk
opdriftskraft, likesom man kan
presse et luftskib som er
adskillig tungere enn den
luft det fortrenger, til værs
ved å tippe det med nesen
opover.
I almindelighet vil ikke
et luftskib kunne risikere å
forlise når det er «åpen
luft», det er ved landing og
ved start at uhellene har lett for å innfinne sig, og desto større
luftskibet er, desto vanskeligere er det å lande med det. Helt
i sikkerhet er ikke luftskibet før det er bragt inn i sin hall,
men da det ikke kan bringes inn uten ved vindstille eller med
vinden rett imot, må det ofte være fortøiet ved
fartøinings-mast eller moremast i dagevis. Før luftskibet kan gjøres fast
til moremasten, må det slippe ballast eller gass til det har den
nøiaktige trim. I forspissen av luftskibet er det konstruert
sinnrike fortøiningsanordninger, slik at skibet kan svinge helt
f"
Fig. 222. «Z R III» («Los Angeles») lander foran sin hall i
Lake-hurst efter fullendt Amerikaferd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
