Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Moderne fly
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
284
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 236. Selv om et bæreplan har «negativ»
innfallsvinkel, kan det ha opdrift. Den umiddelbare
følelse er at planet vil «skjære ned».
motstanden. Fig. 236 viser også hvad man forstår ved
luftens innfallsvinkel på bæreplanet. Den kan være nokså
vanskelig å bestemme forøvrig. Ganske pussig er det å legge
merke til at opdriften meget vel kan være positiv, selv om
innfallsvinkelen er
ne-gativ — når man får
et uvilkårlig inntrykk
av at vingen vil
«skjære ned» i
luftstrømmen.
En vings opdrift er ikke alene avhengig av størrelsen,
formen og innfallsvinkelen, men i høieste grad også av
hastigheten, idet opdriften i alirftidelighet tiltar tilnærmet med
hastighetens kvadrat. Jo hurtigere en ving beveges gjennem
luften, desto mindre behøver innfallsvinkelen å være, og jo
mindre blir motstanden. Det lønner sig altså forsåvidt å gi
flyet stor hastighet. Nu hithører ikke all motstanden ved et
fly fra vingene, endel kommer også fra kroppen, rorene,
bardunene o. s. v. Denne motstand fra maskinens øvrige deler
vil tilta med hastigheten, så hvis hastigheten blir meget stor,
vil ikke flyets motstand avta med økende hastighet lenger.
Fig. 237 viser hvordan motstanden ved et ganske bestemt fly
varierer med hastigheten.. 92 km. i timen skulde altså være
en «økonomisk» hastighet for
dette fly, hvis motoren ved den
tilsvarende ydelse også
arbeider økonomisk.
Når et fly skal lande,
prøver føreren å gi det så liten
hastighet som mulig ved å
tippe flyets nese op og dermed
øke innfallsvinkelen og
motstanden. Men det kan da
plutselig komme et punkt hvor det
«glipper», luften kan ikke
lenger følge vingens
strømlinje-form, og flyet mister op-
Fig. 237. Et flys motstand i
sammenheng med hastigheten.
Vedkommende-fly veide 1000 kg., og hadde ved 92:
km. i timen den gunstigste verdi av
forholdet mellem opdrift og motstand,,
nemlig 10.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
