- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
87

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Kunstgjødsel - Fosforsyrens forbindelser - Kalisalter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jordbrukets teknikk. Kunstgjødsel.

87

planterøttenes syrer. Derfor taler man om og bør i dette tilfelle
betale efter pct. sitratløselig fosforsyre. Foruten super- og difosfat
har vi en fosforsyregjødsel til som kalles precipitat og fremstilles
ved bunnfelling av fosforsyreopløsningen. Nordmannen Riiber og
svensken Palmær har hver et patent på fremstilling av precipitater
med omkring 20—30 % sitratopløselig fosforsyre.

Thomasfosfat. Jern som inneholder fosfor, er „koldskjørt”, d. v. s.
det brister lett ved almindelig temperatur, og er derfor omtrent ikke
brukbart. Den engelske ingeniør og metallurg S. G. Thomas fant
imidlertid i 1877 på en metode med å sette kalk til det smeltede
fosforholdige rujern. Kalken og fosforet går herunder sammen til
det efter opfinneren opkalte Thomasfosfat med ca. 50 % kalk og
8—20 % fosforsyre, der som difosfat også er uopløselig i vann,
men planterottene kan nyttiggjøre sig det lei ved sine syrer.
Plante-tilgjengeligheten her bestemmes ved opløselighet i citronsyre (altså
ikke sitrat). Thomasfosfat har den fordel fremfor superfosfat at
det også tilfører jorden kalk, et stoff som det også kan skorte på i
åkeren.

Kalisalter.

„Det vil komme en tid, da man vil gjødsle jorden med vannglass
(kiselsur kali)”, skrev Liebig i 1870. Han fikk for så vidt urett,
som vannglass ikke er inngått mellem gjødselsstoffene. Men
kali-saltene lot likevel ikke lenge vente på sig; i 1861 begynte den tyske
ingeniør professor Ad. Frank å utvinne dem av avfalls-saltene fra
saltgrubene ved Stassfurt i prøisisk Sachsen. Den gang var
kok-salt (Na Cl) grubenes hovedprodukt; nu er kalisaltene (K Cl) dette,
til største trivsel for jordbruket. Foruten Tyskland har også
Frankrike (Elsass) store kalisaltgruber, likeså Spania og Russland,
men disse er ikke tatt i bruk ennu. Saltleiene er bunnfellinger
av svunne jordperioders hav, som er tørket langsomt inn —
samme prosess altså som Det døde hav gjennemgår og, som enkelte
mener, også Middelhavet. Her i landet produserer Dalen Portland
cementfabrikk ved Brevik siden 1920 det såkalte Dalenkali med
9—12 (optil 14) % kali og omkr. 30 % kalk. Råmaterialene som
cement blir laget av, inneholder nemlig kali, hvilket undviker i fin

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free