Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens skatter - Grubedrift - Grubetransport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jordens skatter. Grubedrift.
143
Fig. 161. Moderne grubevogn, som kan
kippes til begge sider.
malmen like i lastelommene
for vognene, og det hele
foregår mekanisk helt fra
arbeidsplassen.
I ortene brukes ikke
lenger de klumpete traller
på treskinner. De moderne
grubevogner av stål går på
skinner som er lagt meget
omhyggelig, og da de er
forsynt med kule- eller
rullelagre, er de lette å
skyve. De er sinnrikt innrettet, så de kan tømme lasten til
en hvilken som helt side uten besvær for arbeideren. Ved
mindre gruber bruker man ennu folk til å skyve vognene, men det
er ikke noe tungt arbeide. Har man lagt skinnegangen riktig, med
svakt fall utover den veien som de fylte vogner skal gå, kan en mann
lett skyve en moderne grubevogn, som tar optil 1 tonn nyttelast.
I mange gruber brukes hester eller muldyr til å trekke vognene,
og man regner at en hest klarer å trekke 5—6 ganger så meget som
en mann. Men i gruber med stor produksjon klarer heller ikke
det sig, det må maskiner til.
Et almindelig brukt system er å ha faste maskiner som trekker
et ,,endeløst tau” som vognene hektes fast til. Det brukes da
dobbelt skinnegang, slik at de fulle vogner føres frem på ett spor, de
tomme på et annet. Tauet er en ståltrådsvire, som går over hjul
i hver ende av banen. Det kan ha knuter som gir tak for en gaffel
på vognen, eller vognene har automatiske gripere, som selv huker
sig fast når de skyves inn på sporet og slipper igjen når de er
kommet frem.
I hovedortene er man begynt å bruke store vogner og
lokomotiver. Så lenge man bare hadde kullfyrte lokomotiver var det
naturligvis umulig å bruke dem nedi gruben, hvor det er vanskelig
nok allikevel å fri sig for kulistøv og skadelige gassarter; men så
fremkom Honigmanns ,,fyrløse” damplokomotiv, som åpnet nye
muligheter for grubestransport. Prinsippet er dette:
Lokomotivets dampkjel påfylles kokende vann fra et centralt kjeleanlegg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
