Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Gull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Gull
157
Fig. 176. Symbolsk
fremstilling av hele kredittsystemet,
hvilende som en uhyre
omvendt pyramide pà den
forholdsvis lille gullbeholdning
i bankenes kjellere.
Idag ligger 90 % av jordens
gullbeholdning, noe henimot 30 milliarder
kroner, og ruger i statsbankenes kjellere
verden over og danner den lille avflatning
på en mektig omvendt pyramide som
strekkers sig opover helt til overflaten av
vårt økonomiske liv. På gullet arbeider
seddelpressen, oppå den forholdsvis
beskjedne seddelmasse alle slags
verdisym-boler fra bankbøker til vekselobligasjoner,
inntil pyramiden øverst oppe strekker
sig utover en ufattelig flate, omfattende
all verdens verdier.
Hele denne meningsløshet — som
dog er det fornuftigste menneskene er
kommet frem til i pengevesen — baseres på at metallet er ,,edelt”
og at det er sjeldent. Viste det sig plutselig at Jotunheimens
indre bestod av guli, og vi kunde hente ut millioner av tonn — så
meget det bare skulde være — vilde vårt pengevesen falle sammen
i et eneste ragnarokk, men når støvskyene efter sammenstyrtningen
hadde lagt sig, vilde dog menneskene være langt rikere. For da vilde
det såre nyttige og gode metall gull kunne brukes til alle de
anvendelser det nu er for kostbart til. Istedenfor å ligge ubrukt i bankenes
kjellere kunde nu dette herlige metall brukes til alle slags ting som
krever vakkert utseende og kjemisk bestandighet — d. v. s. til
uendelig mange ting like fra taktekning til gassrør og
hermetikkbokser. Men selv under den nuværende tilstand — som det
absolutt ikke er nogen utsikt til vil endres nevneverdig — gjør gullets
gode egenskaper det til et henimot uerstattelig materiale til
smykker, tannplomber o. l.,og hvert år slites det, har man regnet ut,
for omkring 15 millioner kroner av dette ,,bruksgull“. Selv om det
blev funnet og utvunnet for ca. 15 millioner kroner i gul), hvilket
vil si ca. 6 tonn guli hvert år, vilde altså ikke verdens gullbeholdning
tilta. Men det gjør den. Verdensproduksjonen av guil var i 1927
ca. 600 tonn, altså hundre ganger større enn det som „går med”.
Gullbeholdningen øker derfor hvert år.
Gullet, et av de sjeldneste av alle metaller, forekommer oftest i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
