Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Veien - Litt om veiens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Veien og hjulet. Veien.
285
Fig. 275. Typisk norsk landevei fra slutten av det
19. århundre. Veien gjennem Bratlandsdalen
mellem Suldal og Røldal.
sjon av gamle veier
enn med bygging av
nye, og selv om mange
av hans teorier må
ansees for foreldede,
er hans innflytelse på
moderne veibygning og
veivedlikehold
fremdeles merkbar.
Mc. Adam døde i
1836 — man kan
næsten si i rette tid.
Det var i jernbanens
store
gjennembrudds-år, og det han hadde
bygget op i retning av [-vedlikeholdsorganisa-sjon-]
{+vedlikeholdsorganisa-
sjon+} for veiene, blev
nu forsømt og revet
ned. Mange trodde jo
(i Norge er det jo dem
som tror det
fremdeles!) at jernbaner var
det eneste som dudde,
og at veiens tid for alltid var forbi. Veien gikk i midten av det
19. århundre inn i en ny nedgangstid. Men nu lever vi midt
oppi veiens renessanse. Slik kan det gå.
Før vi går over til å se på teknikken ved moderne veibygning skal
vi kort summere veiens historie i vårt land.
Egentlige „landeveier” blev ikke bygget i Norge før 1624, da en
ny veiorganisasjon gjorde at det blev bygget med stor
planmessig-het og energi, selv om bakkene var fryktelig bratte og tracéen også
ellers lite hensiktsmessig. På den annen side blev veiene dengangen
bygget temmelig vide med en standardbredde av 4,8 m. Først i
1847 blev de moderne prinsipper optatt i norsk veibygning, og fra
den tiden fremover er det at vi får de gode norske veier, som
utlendingene blev så begeistret for når de besøkte vårt land. „Ingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
