Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Vognens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
304
De store opfinnelser.
Fig. 300. Hjulpar med aksel.
„Sporingen” kalles avstanden mellem
felgene nede ved veien. Denne er mindre
enn avstanden mellem felgene i toppen,
hvilket kommer av at akseltappene er
„skrenket”, bøid nedover. Ved
skrenk-ningen opnåes endel fordeler av
forskjellig art.
sjon når det gjelder særlig
festlige anledninger, skjønt de
dager kommer vel snart da de
for alltid er erstattet av biler.
Selv et fyrstebryllup kan jo i
våre dager avvikles ved hjelp
av de „prosaiske”
motorkjøre-tøier.
Ser vi på våre nasjonale
vogntyper, er det jo klart at
de bærer preg av å være utviklet
i et land med bratte og dårlige
veier med lange strekninger
mellem skyss-stasjonene. Lenge
blev karjolen og stolkjerren
bygget uten fjærer, idet man
nøide sig med å sette setet på et par fjærende trearmer, men
den økende turisttrafikk åpnet øinene for hvilke ypperlige og
ut-viklingsdyktige typer dette i grunnen var, og vi fikk de moderne
utformninger av karjolen og stolkjerren med fjærer under karmen,
som riktig avbalansert er noe av det beste man kan ønske sig
for kjøreturer, når man vil se sig om og lære landet å kjenne. I
årene mellem 1890 og verdenskrigens utbrudd kunde man på våre
hovedveier se karavaner på optil hundre stolkjerrer, bygget og
utstyrt med standardaktig uniformitet. Utenfor byene og de tett
bebygde strøk har aldri de firehjulte vogner, kalesjevognen, drosjen
og trillen, spilt noen nevneverdig rolle i vårt land, heller ikke
utlandets typiske sportsmodeller som „dogearten” og andre.
Bøndene har utviklet sine egne typer av brukskjøretøier, som nok
kan ha sine eiendommeligheter for de forskjellige landsdeler, men
som overalt har utkrystallisert sig i tømmerkjerre, møkkvogn eller
bikkvogn og langkjerre, som påsatt grinder blev til høivogn.
Bikk-vognen er jo ganske sinnrik med sin kippeinnretning, men i et verk
skrevet for nordmenn, som dette er, vil en skildring av disse for
oss alle hjemlige typer være nokså overflødig.
Til slutt, før vi forlater emnet hest og vogn, skal vi nevne litt om
seletøiet. Det å feste trekkdyret til vognen på en slik måte at for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
