Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Bilen - Motorvognens utviklingshistorie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
318
De store opfinnelser.
som måtte til for å gjøre den egnet til dette bruk, blev det gjort
forsøk med à bruke den i vogner. Da, og først da, kan vi si at
motorvognens historie begynner.
I 1770 bygget Nicolas Cugnot en trehjulet vogn med et
damp-anlegg som overførte energien til fremhjulet. Det påståes at dette
apparat kunde gjøre en fart av 4 km. i timen, men det måtte stoppe
for hvert kvarter for å få dampen op. Forsøket blev gjentatt både
av Cugnot selv og av andre optimister, og eftersom dampmaskinen
blev mer fullkommen, lyktes det også å lage vogner som kunde humpe
i vei nokså muntert, til stor giede for dem som så fremtiden i
teknikkens utvikling, og til avsky og skrekk for alle andre. Blandt
dem som drev det lengst blandt pionérene, var Trevithick med
sin høitrykksmaskin (se bind II, side 224). Det er heller ikke tvil
om at dampvognen hadde utviklet sig til et meget brukbart
landeveis-kommunikasjonsmiddel, hvis ikke jernbanens store gjennembrudd
var kommet og ledet interessen hen på den. I 1828 hadde Gurney
satt tre dampdeligencer i fast rute i nærheten av London, og i 1830
hadde Walter Hancock bygget den første av ni dampvogner som
skulde settes inn i regelmessig trafikk.
Men det blev satt en kraftig stopper for denne lovende utvikling.
Fig. 319. Dampvogn pà engelsk landevei omkring 1829. Disse dampvogner
hadde kanskje utviklet sig til meget brukbare kommunikasjonsmidler, hvis
ikke lovgivningen hadde knekket dem med urimelige bestemmelser.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
