Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Bilen - Motorvognens utviklingshistorie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Veien og hjulet. Bilen.
319
I 1831 vedtok det engelske parlament lover som praktisk talt gjorde
det umulig å kjøre dampvogner på landeveien. Mest beryktet av
dem er påbudet om at det foran enhver „hesteløs vogn” skulde gå
en mann med et rødt flagg om dagen og en rød lanterne efter mørkets
frembrudd. Dertil kom at broer og veier forlangte avgifter av
dampvognene som gjorde det umulig å drive dem med økonomisk
utbytte. Man kan beklage sig eller giede sig over det, eftersom man er
innstillet, men dampvognens historie er iallfall et eksempel på at
lovmakeri kan gripe absolutt ødeleggende inn i den tekniske
utvikling. Disse lover var også skyld i at England, som i det 19.
århundre absolutt var det førende land på området, mistet
ledelsen, så da de nye former for motorvogner opstod, var det i
Frankrike og Tyskland.
I disse land begynte ingeniørene og opfinnerne å sysle med
tanken om å bruke gassmotorer som fremdrift av vogner, og i 1885
—86 fikk tyskeren Gottlieb Daimler patent på sin hurtiggående
for-brenningsmotor, som i almindelighet gis æren for å ha bragt det
avgjørende vendepunkt i motorvognens historie. Det er dog de
historikere som mener at den første motor-,,bil” blev bygget av
østerrikeren Siegfried Narkus allerede i 1875. Tyskeren Benz satte i
1885 en Daimler-motor inn i en trisykkel, og fikk den til å tøffe
av gårde ganske greit.
I Frankrike kom det til et avgjørende gjennembrudd da Krebs
satte den første
bensinmotor inn i en vogn på
samme måte som det
gjøres på en moderne
bil, nemlig foran. Denne
første Panhard-bil hadde
også mange andre av
de anordninger som er
tatt i arv av senere
automobiltyper. Således
hadde vognen en
frik-sjonskobling som blev
satt i virksomhet med
høire hånd, koblings- og
Fig. 320. Daimlers første „bil”.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
