- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
329

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Bilen - Den moderne bil

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Veien og hjulet. Bilen.

329

ønsker å stoppe bilen uten å stoppe motoren eller når man skal
forandre utvekslingsforholdet i transmisjonen. Av de mange
former av klutsjer som er brukt i moderne automobiler, skal her bare
nevnes de tre mest brukte: Den koniske friksjonskobling,
lamelle-koblingen og enkeltplatekoblingen. Den største konstruktive
vanskelighet ved en bilkobling er at den må gis liten diameter, for ikke å
subbe for nær veien.

De koniske koblingsfriksjonsflater er klædd med lær eller asbest,
og den indre konus kan beveges inn eller ut av inngrep med den ytre
som vanligvis er plasert i svinghjulet. En fjær sørger for at konusen
presses inn med tilstrekkelig kraft når ikke de to deler holdes
adskilt ved at kjøreren trår ned klutsjpedalen, og dermed kobler
motoren av. Lamellekoblingen består av et stort antall plater eller
ringer, hvorav hverannen står i forbindelse med motorakselen,
hverannen med transmisjonsakselen. Under drift presses platene,
som kan forskyves aksialt sammen, av en fjær, og løsgjøres ved at
klutsjpedalen trås ned. — Enkeltplate-klutsjen er nu blitt den
almindeligste form. Platen er kilt fast til transmisjonsakselen og
klemmes mellem svinghjulet og en ringformet bakke ved hjelp av en
rekke fjærer.

Hvad transmisjonen angår, må denne av praktiske grunner bare
kunne forandre utvekslingen innen visse grenser og i regelen i et
visst antall trin. Den ideelle transmisjon, som kunde variere
utvekslingen i alle forhold og med gradvis overgang, er ennu ikke
opfunnet, og blir det vel heller ikke, iallfall hvis man vil holde
sig til rent mekaniske midler. — Den mest almindelige type
transmisjon eller gir består av en kapsel eller et hus med aksler og lagere
og tannhjul. Disse kobles fra eller i inngrep med hverandre ved å
forskyves på sine aksler, og denne forskyvning utføres ved hjelp
av girstangen, som rager op fra bilens bunn. Figurene 329—331
viser bedre enn mange ord hvorledes giringen eller vekslingen av
omsetningsforholdet foregår. I regelen kan girstangen settes på
fem forskjellige innstillinger: Nøitral eller fri, hvorved drivakselen
og akselen fra klutsjen ikke står i forbindelse med hverandre, lavt,
annet og høit gir for kjøring fremover, og et gir som forandrer
omdreiningsretningen, for bakoverkjørsel.

Når transmisjonen er stillet inn på lavt gir, går motoren fra 10

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0331.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free