Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lokomotiv og jernbane.
Litt historikk.
Vi har i tidligere bind av dette verk fulgt utviklingen av
dampmaskinen og vist noen av dens anvendelser, f. eks. til
fremdrift av skib. Det kan da synes påfallende, at mens det første
brukbare dampskib kunde padle i vei allerede i 1807, måtte man vente
næsten i 20 år før man kom frem til de første brukbare
lokomotiver. Grunnen lå ikke i at man arbeidet mindre iherdig på denne
opgaven, snarere kanskje tvert imot, men vanskelighetene må sies
å ha vært langt større. Ombord i et skib kunde konstruktøren
boltre sig noenlunde fritt hvad vekt og plass angår, mens vognens
bæreevne, sporvidde og lengde var begrenset temmelig sterkt. Til
skibsmaskiner kunde man uten videre bruke Watts direkte roterende
lavtrykksmaskiner med kondensator, for kjølevann kunde man jo
pumpe inn fra og ut i sjøen, mens et kondensatoranlegg med datidens
teknikk ikke var mulig å få anbragt på en dampvogn eller et
lokomotiv. Det var først da høitrykkmaskinen (se bind II, side 224)
hadde nådd en viss grad av utvikling at man kunde prøve å løse
opgaven, og betegnende nok var det nettop Trevithick,
konstruktøren av de første høitrykksmaskiner i England, som først bygget noe
som fortjente navnet lokomotiv. Tross alt er dog damplokomotivet
ikke noe annet enn en rullende dampmaskin, hvor maskinens ydelse
overføres til drivhjulene, og at løsningen før eller senere måtte
finnes var åpenbart for alle datidens ingeniører som arbeidet med
problemet.
Det annet hovedtrekk som særpreger det vi kaller jernbanene,
er de spor eller skinner som vognhjulene løper på. Prinsippet er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
