Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
356
De store opfinnelser.
Fig. 358. Det berømmelige „lokomotivslag” ved Rainhill den 1. oktober
1829, hvor Stephensons „The Rocket” med glans seiret over sine
konkurrenter.
lige løsning, betydde i virkeligheten overvinnelsen av den største
vanskelighet ved høitrykkskjelen, nemlig den å få sterk nok trekk.
Ericson f. eks. hadde forsøkt å fremme trekken ved hjelp av
blåsebelger, og det var nettop disse som gikk i stykker under
„lokomotivslaget”. Stempelbevegelsen blev på „The Rocket” på enklest
mulige måte overført til en veivtapp på drivhjulet, og det viste sig at
anordningen var helt utmerket.
I all sin enkelthet danner „The Rocket” spiren til alle
efterfølgende damplokomotiver, selv om utviklingen frem til de moderne
kjempelokomotiver har vært enorm. „The Rocket” hadde bare
ett drivhjulspar, og det var derfor ikke mulig å overføre hele
lokomotivets vekt på den. Den del av lokomotivvekten som hviler på
drivhjulene, kalles adhæsjonsvekten, og som man vil innse vil den
alltid stå i et visst forhold til den størst mulige trekkraft
lokomotivet kan prestere. Stephenson hadde dog allerede før brukt den
løsning som er blitt den almindelige for alle lokomotiver senere,
nemlig å forbinde hjulene med en vannrett koblingsstang. Således
vil man se at denne konstruksjon er brukt på „Locomotion”,
fig. 361.
Utviklingen på lokomotivets område kan man ikke si gikk noe
særlig fort de første år efter det avgjørende gjennembrudd med
„The Rocket”. Koblingsstangen blev innført igjen, og det
almin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
