Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
358
De store opfinnelser.
Fig. 360. Den gjengce lokomotivtype på norske
smalsporete jernbaner fra slutten av 1860-årene og frem til
våre dager.
blev forsynt med slike senere. På fig. 360 ser vi den smalsporede
lokomotivtypen som fra slutningen av 1860-årene til langt fremover
var hovedtypen ved alle våre smalsporte baner. Det er et
1-B-O-tank-lokomotiv, kalt så fordi det (i motsetning til tenderlokomotivene)
har tanker på sidene til kuli og vann.
De fleste mente nu at lokomotivet hadde fått sin endelige
utformning, og man gikk i gang med å utvikle normaltyper som kunde
passe for de forskjellige forhold. Særlig i Amerika drev man det vidt
i denne retning og fabrikerte lokomotiver til lager. Slikt fremmer
selvfølgelig en billig produksjon, men hemmer ofte den tekniske
utvikling. Vi ser da også at damplokomotivet overhodet
ikkegjen-nemgikk en virkelig utvikling i den siste halvdel av det nittende
århundre, det var bare detaljer som blev forbedret, og
dimensjonene smått om senn øket. Det var skikk og bruk å bygge
lokomotivene som „tvillingmaskiner”, det vil si begge cylindre fikk damp
av samme trykk fra kjelen, og slapp den efter endt arbeide ut
gjennem skorstenen. Den tanke lå jo nær å bruke den samme
to-trinsanordning som forlengst var innført i skibsmaskinene, og i 1850
forsøkte engelskmannen John Nicholsen med et
,,compound”-loko-motiv, som utnyttet dampen først i en høitrykkscylinder på den ene
siden og derpå i en lavtrykkscylinder på den andre siden, men det
var ikke før i 1876 at det lyktes sveitseren Anatole Mallet å bygge
et virkelig vellykket compoundlokomotiv for linjen mellem Bayonne
og Biaritz. Efter at tyskeren August von Borries i 1880 hadde for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
