- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
363

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Litt historikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lokomotiv og jernbane. Litt historikk.

363

Viktigere enn komfort er sikkerheten, og uten effektive
bremse-innretninger på jernbanens rullende materiell er sikkerheten meget
liten. Et jernbanetog i fart representerer en umåtelig sum av
bevegelsesenergi, og for å bringe det til å stoppe må man bruke en meget
stor kraft hvis ikke veien, den skinnelengde toget må gjennemløpe
før det stopper, skal bli for stor. For bevegelsesenergien i toget
kan kun gå over til varme ved at en viss kraft — bremsekraften —
virker gjennem en viss veistrekning. Vi skal ta et enkelt eksempel
på dette: Et jernbanetog veier tilsammen 1000 tonn og beveger sig
med en hastighet av 72 km. i timen, hvilket vil si 20 m. pr. sek.
Dette tog har da en bevegelsesenergi på ca. 20 000 tonn meter.
Skal toget stoppe f. eks. på en avstand av 500 meter, må det brukes
en bremsekraft av 40 tonn gjennem hele strekningen; skal det stoppe
på 100 m., biir bremsekraften 5 ganger større, 200 tonn. Da
lokomotivet umulig kan opta så store bremsekrefter alene, måtte man
på et tidlig tidspunkt i jernbanenes historie sette spesielle
bremse-vogner, („brekk-vogner”, som har sitt navn efter det engelske ord
for bremse: brake) som blev betjent av hver sin mann efter signaler
fra lokomotivet. Heller ikke dette system førte frem med større
tog og hastigheter, og ulykkene som inntraff på grunn av
utilstrekkelige eller sviktende bremser, skulde bli mange før man kom frem til
et system som kunde virke helt pålitelig og man fra lokomotivet
kunde sette bremseklosser med stor kraft på alle vognrekkens hjul.
Hvordan denne opgave blev løst skal vi se nærmere på under
moderne jernbaneteknikk.

Blandt de første forbedringer som blev innført på
jernbanevognene, var de fjærende buffere med skruekoblinger, hvis hensikt var
å forhindre rykk og støt i vognen ved start og stopp. Disse
konstruksjoner har utviklet sig forskjellig i Amerika og Europa.

*



Til slutt skal vi se litt på utviklingen av det jernbanen ruller på,
skinnegangen. Dens historie strekker sig meget langt tilbake i
tiden, men utviklingen begynte à ta fart i slutten av 17-hundretallet
i England. De treplanker som man hadde brukt til å trille
kuli-vognene på, begynte man å beslå med jern, og da dette slet op
trehjulene, begynte man å lage dem også av jern. Disse jernhjulene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0365.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free