Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
364
De store opfinnelser.
viste sig pà sin side å få beslagene til å løsne, og i 1767 gikk man
ved Coalbrookdale jernverk over til det betydningsfulle skritt å
lage skinnene helt av støpejern. Disse skinnene var av L-form med
flensen pà innersiden, mens hjulene var uten flens (se fig. 364).
De blev i almindelighet spikret til tverrsvillene eller i enkelte
tilfelle montert pà stenblokker. I Nord-England begynte man efter
hvert å sløife flensen pà skinnene, men satte istedenfor en flens på
hjulet, et system som viste sig å være langt bedre og er blitt beholdt
til våre dager. Det som gjør dette skritt særlig betydningsfullt er
den omstendighet, at dermed var vognene ubrukbare til å kjøre pà
almindelige veier med — man hadde tatt skrittet helt ut fra vei til
jernbane. Man regner revolusjonsåret 1789 som det
revolusjonerende også på dette område.
Jernbanene var ennu helt private foretagender, som bare tjente
til transport av kuli og malm, men i 1794 blev det gitt tillatelse til
anlegg av en hestejernbane for offentlig trafikk mellem Cardiff og
Merthyr-Tydfil, hvor trafikken efter datidens begreper blev meget
stor. Skinnene viste sig snart for svake, og i 1799 gikk man over til
à støpe skinnene med en fiskebuk, slik at de fikk større tverrsnitt
hvor bøiningspåkjenningen var størst, nemlig på midten. (Fig. 363).
Fiskebukskinnene hvilte på firkantede stenblokker i en avstand av
ca. 1,2 m. og blev forløperne for det i England brukte stolskinnesystem.
Fig. 363. „Fiskebuk-skinner” som var i bruk i tiden 1816—1848.
i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
