Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lokomotiv og jernbane. Litt historikk.
365
Fig. 364. Forskjellige skinneprofiler
gjennem tidene. 1, 2 og 3 forskjellige primitive
støpejernsprofiler. 4 Brunels skinneprofil.
5 Lockes „reversible” profil. 6 Moderne
engelsk stolskinneprofil. 7Vignolsskinneprofil.
Efter at damplokomotivet
var kommet i bruk fikk man
ganske anderledes sterke
støt-pàkjenninger på skinnene, og
støpejernet viste sig lite
motstandsdyktig. 1 1820 blev
valseprosessen opfunnet, og
dermed var overgangen fra
støpejern til smijern som
ma
teriale for jernbaneskinner oplagt. Ved åpningen av Stockton—
Darlingtonbanen den 27. september 1825 blev det for første gang
brukt fiskebukskinner av smijern i noen større utstrekning. De
hadde en vekt av 17,36 kg. pr. løpende meter og hvilte på stoler av
jern, som igjen var festet til stenblokker. Hensikten var å få
understøttelsen så fast som mulig, men det viste sig senere at den
var for fast. Ved den første viktige jernbanelinje mellem Liverpool
og Manchester, som blev åpnet for trafikk fem år senere, bruktes
samme system.
Da det ved valseprosessen er uendelig meget mer praktisk å bruke
samme tverrsnitt over hele lengden, gikk man efter hvert mer og
mer over til det, men fremdeles med skinnene oplagret på stoler,
et system som brukes i England den dag i dag. 1 1836 bruktes for
første gang C. B. Vignoles „bredfotete” skinneprofil, som hadde
den fordel at den kunde spikres direkte til svillene. Et
eiendommelig skinneprofil, opfunnet av I. K. Brunel (se fig. 364), hadde samme
fordel, men hadde mindre bæreevne i forhold til sin vekt, og blev
slått ut i konkurransen. 1 1835 innførte Joseph Locke
„dobbelt-hode”-profilet, som teoretisk skulde ha den fordel at man kunde snu
skinnene når de var slitt og kjøre på bunn-profilet, men i praksis
viste det sig at det ikke gikk — det opstod alltid hakk og ujevnheter
der hvor skinnene hadde vært oplagret i stolene. Mens man i
England er blitt stående ved et skinneprofil som er avledet av Lockes,
brukes Vignol-profilet på fastlandet og i Amerika. Vekten av
skinnene og lengden av de enkelte stykker er stadig blitt øket. Ved tungt
trafikerte baner er skinnevekten nu aldri under 40 kg., og lengden
av hver enkelt skinne er sedvanligvis 12—15 m. Lenger kan man
ikke ha dem på grunn av varmeutvidelsene, og det er fortrinsvis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
