Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
366
De store opfinnelser.
i tunneler man kan bruke en lengde av 15 m., fordi temperaturen
der holder sig mer jevn. Utførelsene av skinneskjøtene er et
konstruktivt problem som man ennu ikke har klart å løse helt
tilfredsstillende. På grunn av skinnens utvidelse ved stigende temperatur
og sammentrekning ved synkende, kan man ikke legge skinneendene
butt i butt, men må la det være et visst mellemrum mellem dem.
Dette mellemrum gir årsak til støt og sliter skinnene ut på disse
punkter før det ellers er grunn til å kassere dem. Man skjelner
mellem skjøt på sville og ,,svevende skjøt”, som legges mellem to
sviller. Begge systemer har sine fortrin og mangler.
Da Norge fikk sin første jernbane mellem Christiania og Eidsvoll
i 1854, blev det brukt både langsviller og tverrsviller, men ellers
har vi her i landet bare brukt tverrsviller, når undtas at man har
prøvd et kombinert lang- og tverrsvillesystem opfunnet av
generaldirektør Fleischer. Svillene gjøres mest av furutre, men det har
i de senere år vist sig større og større vanskeligheter ved å få nok
tømmer av tilstrekkelige dimensjoner, så man har også forsøkt
metaller, f. eks. jernbetong og stål. En almindelig uimpregnert
furusville vil som regel vare bare 7—8 år, og man begynte derfor
tidlig å lete efter midler som kunde øke varigheten. Forsøk med
impregnering blev gjort ved Hovedbanen allerede i 1863 og med
godt resultat, og i 1902 gikk Norges Statsbaner over til bare å bruke
impregnerte sviller. Det er to hovedmetoder for impregnering:
Ved den ene, som kalies ,,spareimpregnering”, suges
impregnerings-oljen ut igjen i vakuum, mens man ved „fullimpregnering” lar oljen
fylle treporene. Den siste metode er naturligvis dyrere, men
varigheten av svillene blir visstnok betydelig mer forlenget. En
spare-impregnert sville regnes å vare i 18 år.
De kullvogner som blev brukt i slutten av 17-hundre tallet i
England, målte i almindelighet fem engelske fot mellem midten av
hjulene. Da man gikk over til å bygge jernbaner, blev det derfor
almindelig å legge skinnene med en sporvidde mellem innerkantene
av 4 fot 8i/2 tomme = 1,435 m. Dette temmelig tilfeldige mål har
fått en uhyre betydning for verdens jernbanebygning, for da
England var det absolutt ledende land på området, fikk de aller fleste
land dette mål som standard sporbredde. Senere blev det såvel i
England som i andre land gjort forsøk med større sporvidder, helt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
