- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
367

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Litt historikk - Moderne jernbaneteknikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Lokomotiv og jernbane. Moderne jernbaneteknikk. 367

op til 2,134 m., men i England blev det i 1846 besluttet at en normal
sporbredde av 1,435 m. skulde gjennemføres, og de baner som var
bygget bredere, blev efter hvert ombygget til normalt spor, som også
blev det rådende også i Europa. Når Russiand fikk en sporvidde
av 1,524 m., var dette utelukkende av militære grunner: Fienden
skulde ikke kunde kjøre inn i landet uten omskiftning! Om denne
vise forholdsregel har hjulpet Russiand militært er vel nokså
tvilsomt, men at det har forårsaket en mengde kluss og unødige
omkostninger er iallfall sikkert. Her i landet blev de første baner,
Hovedbanen og Kongsvingerbanen, bygget med normalt eller „bredt”
spor, men så gikk vi delvis over til „det nye system” med en
sporvidde av 1,067 m. At det sparte oss for en del
anleggsomkostninger er vel utvilsomt, men i det lange løp har det nok kostet oss mer
enn det vi sparte. Hadde vi således bygget Rørosbanen med
normal sporvidde, hadde vi kanskje kunnet undgå den dyre og i mange
henseender uheldige Dovrebane. Men la oss foreløbig ikke komme
inn på det sørgelige kapitel som heter norsk jernbanepolitikk!

Moderne jernbaneteknikk.

Verdens jernbanelinjer tilsammenlagt representerer en strekning
som er over 28 ganger så lang som jordens omkrets, og innunder
jernbanens område drives teknisk virksomhet av nær sagt enhver
art — opmåling og utstikning, jordarbeider, bro- og
tunnelbygging, skinnelegging, bygging av alle mulige slags hus fra boliger
til verksteder, fra vakttårn til storbyens gigantiske
centralbane-gårder. I jernbanenes drift inngår alle mulige slags maskintekniske
og elektrotekniske anlegg, likesom ledelsen ustanselig stilles over
for sociale og rent organisatoriske problemer. Det er over hodet
ikke noe område av det vi kalier teknikken som ikke i større eller
mindre grad er tatt i jernbanebyggingens og jernbanedriftens
tjeneste, og når vi derfor skal fortelle om moderne jernbaneteknikk,
må vi begrense oss til enkelte spesielle ting som er karakteristisk
for den. Hvad de samfundsmessige sider av jernbanevesenet angår,
vil noen av disse bli behandlet i siste bind av dette verk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free