Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mat og drikke - Melken og dens produkter - Melk og fløte - Smør og margarin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
232
De store opfinnelser.
mer som skal til for å lage „kulturmelk”, syre fløten før den
kjernes o.s. v.
I et meieri er arbeidsgangen gjerne slik: Om morgenen kommer
melken fra leverandøren i spann, de tømmes i veiemaskiner, og
de tømte spann settes med åpningen ned i resttømmeren, hvor de
siste dråper drypper ut og samles. Fra vekten løper melken til
en forvarmer, hvor den får en temperatur av ca. 55°, og derfra til
separatorene, som her naturligvis er store maskiner drevet av
motorer av en eller annen art. Fløten utgjør i regelen 15 % av melken,
og i den skummede melk finnes det bare ca. 7 promille fett igjen.
Fløten renner fra separatoren til pasteuriseringskarret, hvor den
ophetes til ca. 80°, hvorefter den avkjøles i et annet kar til 10—12°
og renner ned i fløtebassenget i kjelleren. Likedan pasteuriseres
den skummede melk ved 80° og fylles i leverandørenes spann i
forhold til hvad de har levert av søt melk, eller til et basseng i
osteavdelingen, hvor den tilsettes et stoff som får den til å oste sig.
Fløten tilsettes en passende „syrevekker” og henstår til næste
morgen, hvorefter den kjernes til smør. Men det hører under næste
kapitel.
Smør og margarin.
Når man skal fremstille smør av fløten, gjelder det å få de små
fettkuler til å klumpe sig sammen. Det kan man få til på mange
slags vis; det viktigste er at fløten har den riktige temperatur.
Man kan således få frem smør bare ved å riste fløte i en flaske, og
på lignende vis lager mange folkeslag sitt smør den dag i dag. I
Norge var det i gamle dager mest almindelig à bruke et høit, smalt
kar, bygget av staver. Nedi stavkjernen, halvfull med fløte, drog
man en stav med et korsformet endestykke på en egen måte. Når
man fikk den rette sveisen på det, kom en egen, durende lyd. Men
det var nokså lunefulle saker, det var ikke alltid det vilde flaske sig
og bli smør nedi kjernen.
I mere moderne tid forsøkte man å sveive kjernen, og det blev
da ganske enkelt gjort ved å føre en aksel med skovler gjennem
den. Fig. 164 viser en mere moderne utførelse, den såkalte
Baltic-smørkjerne. Den lages av helpressede fortinnede stålplater.
$elve beholderen bringes til å rotere ved hjelp av håndsveiv og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
